Nora Alba

Du trenger:

Kyllingkjøttdeig
1 eggeplomme
sesamfrø
'salt og pepper
koriander
hvitløk
sjalottløk

HHa kjøttdeig og egg i en bolle, bland og mos med gaffel. Smak til med kryddere og hvitløk. Kutt sjalottløken i fine biter og ha dem i. Rist sesamfrøene i pannen på svak varme.

Lag passe store boller, jeg har brukt fire spiseskjeer pr, fordi jeg ville ha litt tykke burgere. Trykk dem ned slik at de blir flate, lag små ruter med en kniv på toppen, og rull sidene i sesamfrøene. Stek/brun på begge sider til en gyllen farge, og sett inn i ovnen til den er gjennomstekt ( kommer an på tykkelsen ).

Jeg valgte å ha stekt løk og salat til, men det er selvfølgelig godt til burgerbrød hvis man heller ønsker det! Kjempegod middag!

Søndager....takk gud for at de finnes. Lørdager derimot, kunne jeg klart meg uten. Det er ihvertfall det jeg tenker hver eneste gang jeg våkner med kjole på, vinsmak i munnen og en forferdelig angst fordi jeg ikke kan huske noenting fra kvelden før. De sier at man lærer av sine feil, spesielt om man får sin straff, men jeg kan ikke forstå hvorfor dette ikke gjelder meg.

Etter mye om og men fant jeg ut at jeg ikke ville vise meg på bloggen i dag, Har egentlig ikke noe morsomt eller nytt å fortelle dere, bortsett fra at jeg har sovet og fylt opp magen med pepsi.

I morgen er det tilbake på jobb, og for å få tilbake all energien, har jeg ikke orket å trene i dag! Egentlig ganske deilig, selvom jeg blir veldig rastløs.

Jersey Shore er tilbake på tv, Marius er på kino og jeg koser meg hjemme med masse te, myke puter og fin musikk. Jeg vet at jeg høres skikkelig grinete ut, beklager det, men tenkte jeg bare måtte få til et lite innlegg slik at dere vet at jeg lever og har det ok, og å være ærlig er det viktigste, så....

Kos dere videre i kveld! :-)

Hei dere! Travel uke, og ingen blogging...jeg vet det, men dere må huske at jeg også har et liv, og ting å gjøre.

På torsdag var jeg på ELLE's lansering av LG Prada, og det var kjempekos! Tok med meg Silje, og i tillegg var Ida der, pluss mange andre kjente også. Drakk altfor mange glass, men sånt skjer!

I går dro Marius og jeg på Olivia Tjuvholmen for å spise litt, og det var deilig mat, og kjempekoselig. Utrolig fint sted også!
Nå skal jeg trene, fikse meg også skal jeg ut! Kos dere i kveld :-)

Hallo kjære lesere! Det er endelig søndag, og jeg har hatt ikke gjort noe annet enn å slappe av. Selvom kroppen min skriker etter hvile, søvn og ordentlig mat, så føler jeg fortsatt at jeg er på god vei til å få det finere med meg selv og andre fremover.

Klippet meg forresten på nyttårsaften, som jeg sa jeg skulle. Tror ikke jeg har nevnt det senere, men ihvertfall...det ble litt kortere, men det var helt nødvendig. Vet ikke om dere ser forskjell engang, jeg... Har jo begynt å spare nå, så håper det vokser fortere, og blir kjempelangt igjen! Savner det gamle håret mitt, jeg.

Denne uken har vært slitsom, men den har også gått veldig fort! Neste helg har jeg i tillegg fri, så da har jeg noe å glede meg ekstra mye til. Etter at gjestene hadde dratt i går kveld, satte jeg meg ned med noen fra jobben, og vi hadde det kjempekoselig med spill og snakking. Etter et par glass med vin dro jeg hjem til Marius, hvor vi fortsatte på vinen. La oss kjempesent, nærmere halv ni i dag tidlig, men det var verdt det! Er alltid koselig å ha kvelder hvor man kan gjøre hva man vil, og ikke tenke på at man må opp til en fast tid dagen etter.

Våknet selvfølgelig ganske sent, og dro rett på trening, hvor jeg tok en sjapp økt og sol etterpå.



Nå har jeg nettopp skrubbet kroppen, tatt hårkur, lakket neglene og smurt meg inn i deilig fuktighetskrem, klar for en ny uke! Blir snart hentet, skal sove hos min kjære! Kos dere masse videre i kveld.

Selvportrett/4 år

Hei alle sammen! De siste dagene har gått så utrolig fort, og plutselig er det helg igjen! Jeg har for det meste sovet. I går hadde jeg fri, og sov i tolv-tretten timer, før jeg tvang meg selv til å stå opp. Kroppen min har levd på smoothie og energipiller i det siste, og jeg føler meg mer sliten enn noen gang! Allikevel har jeg hatt masse energi til trening. Gleder meg til å begynne for fullt igjen, det skal bli deilig.

Startet dagen med 20 minutter løping, styrke på ben og armer. Jeg hater virkelig å trene når det er mange mennesker rundt meg, noe det var i dag. Vet hvor teit det er at jeg i det hele tatt bryr meg om andre, men jeg er ihvertfall ærlig. Da spinningtimen startet og jeg ble omsvermet med eldre damer og svette menn, innså jeg at jeg burde dra hjem for å gjøre meg klar til jobb!

Da jeg skrudde på dataen i går kveld og så hvor mange ikke-godtatte kommentarer jeg hadde, hvor mange meldinger på facebook som var ubesvart og alle de uleste mailene mine, fikk jeg virkelig en jobb. Jeg har glemt alt, både bloggmøter, eventer og dere - jeg har jo helt glemt å kåre vinneren av konkurransen. Den som stikker av med rettetangen har, eller vil snart få mail, så oppdater mailen deres utover dagen!

Har nettopp fylt opp magen med deilig eggerøre og en banan nå før jobb. Deilig lunsj! Håper dere har det fint :-) kisses!

Rommet var mørkt. Det eneste jeg kunne se, var den lyse strålen som stakk frem fra det lille vinduet over meg, og en liten krakk. Jeg pleide å sitte på den, fordi gulvet alltid var så kaldt.

Han tok et hardt grep rundt de tynne håndleddene mine, dro meg bortover gulvet, samtidig som han bannet og skrek til meg. Det var bare oss to. Selvom jeg følte døden innvendig, kunne jeg allikvel kjenne de varme, våte tårene som rant nedover kinnet. Ikke bare av sorg og smerte, men av sinne. Sinne fordi jeg følte meg hjelpeløs. Fordi jeg visste at ingen hørte meg, og at ingen lette. Det var ingen der ute som ville finne meg, eller hjelpe.

Utenfor kunne jeg høre stemmer, latter, biler og mennesker som kunne leve det livet jeg aldri fikk. De var heldige. Egentlig fantes jeg ikke, det var ihvertfall det han fortalte meg. Jeg krysset hendene, dro ulljakken over meg, og prøvde å få vekk blodrestene fra knærne. Alle sårene oppover benet, fikk meg til å innse smerten. Smerten av å leve i et rom, redselen for at døren skal åpne seg, og alt hatet som sprer seg i hele kroppen hver gang jeg ser ansiktet hans.

Han har ikke vært her på tre døgn nå. Tror ihvertfall, jeg har jo fingre jeg kan telle med, og jeg vet fortskjellen på natt og dag. Jeg føler ikke smerte eller sult lenger, selvom jeg vet at jeg trenger det. Det er merkelig hvordan man kjenner døden gnage seg innover i sin egen kropp. Hvordan man blir trøttere. Minner som dukker opp i hodet, men som du desperat prøver å glemme, fordi du ikke kan tro at de er sanne.

Jeg puster dypt inn, lener meg inntil krakken og lukker øynene. Og smiler.

Jeg tror dette er min siste dag.

I går var jeg i bursdag hos besteveninnen min, og det var kjempehyggelig! Mange søte jenter, god stemning og masse god mat.