Design og koding av Albertine Løseth Vestvik // Albiss.blogg.no

håpet


    Skrevet 10.03.2016 klokken 17:07


Kroppen spenner seg. Huden i ansiktet svir etter alle de salte tårene, og leppene er tørre og hovne. Ihvertfall i forhold til hva de pleier å være. De mørke ringene rundt øynene viser tydelig at hun ikke har sovet på noen netter. Hun griper et hardt tak rundt den store pelsputen, før hun vrir seg til ventre og hyler inn i madrassen. Hele kroppen er sammenkrøpet, som et foster, og man kan se at hun har det vondt.

Jenter går gjennom sorg på hver sin måte. Noen gjemmer seg hjemme og kaster mobiltelefonen, noen kjøper is og tror at det vil hjelpe, mens andre prøver å glemme alt ved å være ute med venner. Men uansett hva man gjør for å føle seg bedre, vil man alltid føle seg like ensom, tom og forlatt når man kommer hjem til en mørk og tom leilighet. Når man ser alle tingene som minner deg om han; dvd'en dere så sammen, bamsen han kjøpte til deg, eller tannbørsten hans, som han har glemt å ta med seg. Den som du egentlig vil kaste, men som du fortsetter å beholde, fordi en liten del inne i deg fortsatt håper at det kommer en kveld hvor han kan få bruk for den igjen.

Håp. Man pleier å si at det å håpe, er en viktig del av det å kunne leve. At man skal håpe for å enten tenke positivt, tenke videre, eller å bare ha noe å se frem til. Men hva om man håper for mye? Hva om det å håpe, kun er en løsning når man ikke vet hva annet man skal tro eller tenke, og at man velger å håpe på noe bedre, for å lure seg til å tro at det skjer. Selvom man vet at det man håper, ikke vil skje.


4 kommentarer


Fride

10.03.2016 kl.21:56

<3 nora

Ingvild

11.03.2016 kl.15:45

<3 fiiint

Katrine

11.03.2016 kl.22:25

Dette.innlegget.var.bra. Selv om det var veldig trist å lese.

xplor

13.03.2016 kl.19:12

Flott innlegg av en flott jente <3

Skriv en ny kommentar

hits
Design og koding av Albertine Løseth Vestvik // Albiss.blogg.no