Design og koding av Albertine Løseth Vestvik // Albiss.blogg.no

maistortilla med det rare i


    Skrevet 22.03.2017 klokken 18:41


I helgen prøvde jeg å lage tostada, som er en Mexicansk rett. Det betyr egentlig bare "toasted" og det pleier som regel å være tortillalefsen som er sprøstekt. Jeg smakte dette i sommer da vi var i Miami, og jeg har vært helt frelst siden. Herregud, så godt! Det tar liksom tacoen et steg videre, spør du meg. Ihvertfall den norske tacoen. 

Meeen...tostada kan jeg snakke mer om senere! Dagen etter skulle jeg ihvertfall lage noe digg til middag, og jeg endte opp med en lompe med alle restene i. Det ble så godt! Jeg er et veldig "restemenneske" og liker ikke å kaste mat, spesielt ikke når man kan lage noe av det og spise det. Det er også alltid noe i kjøleskapet man kan tilsette for å gjøre det til et komplett måltid, om du så kun sitter igjen med kjøttdeig, grønnsaker eller hva det måtte være. Dette blir kanskje ikke en skikkelig oppskrift, men jeg skriver ihverfall hva jeg brukte, og håper at dere kan hente litt inspirasjon til den neste gangen du sitter igjen med kalde middagsrester fra gårsdagen :-) Jeg tar ihvertfall utgangspunkt i at jeg skal lage fra gårsdagens taco. 




Noras tortilla med det rare i 

1 lompe (jeg brukte maislompe men samme hvilken)
tacokjøttdeig eller annen kjøttdeig 
eventuelle grønnsaker som er igjen fra dagen før (jeg hadde bare litt kapers og ferske tomater på men her kan man bruke hva som helst)
litt revet ost 
yoghurt/rømme 
tacosaus eller ketchup 


Ha kjøtt, ost og grønnsaker (ikke salat) i en bolle og varm opp i mikroen. Rør og varm til osten er smeltet. Varm lompen litt, og ha kjøttet i. Pynt med det du vil, husk at det meste er godt i en lompe. Om du ikke har de mest spennende restene så kan du også rulle det inn i lompene, og gratinere dem i ovnen. Server med frisk salat og en hjemmelaget dressing, så er det en perfekt middag. Enjoy!


Én kommentar


elisebr

23.03.2017 kl.14:09

Så godt det så ut! :)

Skriv en ny kommentar

hits
Design og koding av Albertine Løseth Vestvik // Albiss.blogg.no