Design og koding av Albertine Løseth Vestvik // Albiss.blogg.no



hvem er du?


    Skrevet 12.10.2016 klokken 17:03




Hun så på meg med spørrende øyne - "hvem er du?". Hun holdt de kalde, små hendene sine sammen, og man kunne se at hun lengtet etter et svar. 
"Jeg vet ikke", svarte jeg, og snudde meg. Hun fulgte meg alltid etter den dagen, og hun er her fortsatt. 


3 kommentarer



it smells like summer in here


    Skrevet 04.10.2016 klokken 12:43



Ingen kommentarer



den beste bursdagen


    Skrevet 06.07.2016 klokken 17:16


Ååå, i dag har jeg bursdag! Og ikke bare jeg, men både mamma og ihvertfall fem andre jeg kjenner har også bursdag i dag! Jeg får dessverre ikke sett mamma i dag, men i helgen skal vi se hverandre på Hvaler, og feire hverandre masse! Uansett, dagen i dag har vært helt fantastisk, og over alle forventninger. Jeg ble vekket av Marius med makroner, blomster, kort og prosecco på sengen, og etterpå laget vi en kjempedeilig frokost sammen. Det er ikke ofte jeg spiser makroner og drikker prosecco til frokost, men i dag er det lov. Han kjøpte også yndlingsblomstene mine, peoner, og det setter jeg veldig stor pris på! 

Jeg var også innom jobben i sted for å kjøpe kaffe, og da fikk jeg noen helt nydelige blomster, kort og vin av mine kjære kollegaer. De er så snille og søte, og jeg er så glad for å ha en jobb hvor man har et så bra miljø. Det er veldig viktig! 



I tillegg så skinner solen ute, og alt er bare herlig! Jeg har fri i dag, så jeg får rydde og vaske litt imens Marius er ute, og senere i dag skal vi spise en deilig middag sammen og bare ta det helt med ro! 


3 kommentarer



visste du at....


    Skrevet 08.06.2016 klokken 13:27


...jeg liker mye bedre å være med gutter enn med jenter 
...jeg drømmer noe spesielt hver eneste natt og har problemer med å våkne fordi det er så virkelig
...det morsomte jeg vet om er å planlegge og gjøre i stand til fest og besøk 
...jeg elsker kalde middagsrester og favoritten er kald lasagne 
...jeg er ikke en familieperson og liker meg best alene
...jeg er utdannet kokk 
...jeg elsker regn og koser meg i det 
...jeg liker ikke fart eller høyder 
...jeg kan aldri spise noe med god samvittighet uansett hva det er
...jeg har bodd alene i nesten åtte år og jeg stortrives alene, mye bedre enn med andre mennesker 
...jeg er fryktelig paranoid og tror alltid at noen er etter meg 
...jeg synes det er fantastisk å lage mat til andre enn meg selv 
...jeg tror på spøkelser og er veldig mørkeredd
...jeg kan veldig mye om naturen, og kan så og si alle tre-og blomsterartene i Norge i tillegg til steiner og dyr
...jeg ville bli operasanger da jeg var ung 
...jeg liker ikke sol eller varme
...jeg synger i en disneyfilm med bestevennen min
...jeg elsker å sove og jeg har sovet over tjueto timer i strekk før 
...jeg blir veldig fort forelsket og betatt
...jeg føler meg finest når jeg er naken
...jeg har rar temperatur i kroppen hele tiden, helt omvendt av alle andre
...jeg kan hisse meg veldig opp 
...jeg har en rar fobi mot negleklipping og det å vri opp kluter, og får gåsehud og blir kvalm om det skjer i nærheten av meg 
...jeg drikker altfor mye vann 
...da jeg var liten ble jeg mobbet for å ha langt hår 
...jeg har aldri ligget på sykehus før
...jeg liker dyr bedre enn mennesker 
...jeg er ikke så glad i varm mat
...det beste jeg vet om å spise er ost, og særlig halloumi


6 kommentarer



sett pris på det lille


    Skrevet 19.01.2016 klokken 14:28




I går gjorde jeg noe jeg har lengtet etter å gjøre i veldig, veldig lang tid. Jeg tok på meg varme klær, og gikk en lang tur ute i vinterværet. Å være ute i naturen er noe av det jeg liker best, og det føltes så deilig å endelig ta seg tid til det. Bare det å legge vekk mobilen for en liten stund, puste inn frisk luft og nyte stillheten gjør meg så avslappende, samtidig som det gir så mye ny energi til kropp og sjel. Det er så utrolig viktig å ta en liten pause noen ganger, når man har mye å gjøre og tenke på hele tiden ellers. 

I dag har jeg endelig fri etter tolv dager med intens jobbing, samtidig som jeg har vært kjempeforkjølet. Tiden fremover kommer til å bli litt hektisk, og derfor setter jeg ekstra stor pris på de dagene jeg kan slappe av. 

Jeg håper at dere har fått en fin start på uken! 


2 kommentarer



verdier i livet


    Skrevet 30.11.2015 klokken 14:29


Det er så rart. Det er så utrolig, utrolig rart å kjenne hvordan en tur på kun en uke kan endre synes ditt på ting. Hvor mye det faktisk påvirker deg, og hvor mye det får deg til å tenke. Uansett hvor man drar i verden vil man alltid oppleve nye og spennende ting, og denne gangen var det for meg, langt nok å reise til Tyrkia. 

Tyrkia har aldri vært et land jeg har vært interressert i eller tenkt så mye på, og jeg har vel alltid tenkt at dette er et land man drar til for å feste eller sole seg. Denne oppfatningen endret seg raskt, og jeg sitter igjen med en aha-opplevelse. Kun èn uke skulle til for å endre mitt syn på alt, og begynne å tenke på livet mitt og valgene mine. Jeg kan skrive i timesvis om alt jeg opplevde og så, men det er ikke det dette handler om. Det handler om at med en gang man setter føttene sine i et annet land som er ulikt Norge, blir alt annerledes. Du kjenner hvor godt du egentlig har det hjemme, men samtidig føler du at du ikke har noen anelse om hvordan ting fungerer i andre land. Det finnes jo selvfølgelig andre land som sikkert er hundre ganger verre, men bare å høre hvor lite man tjener, hvor mye man jobber og gir av seg selv, og i det hele tatt å se hvordan de bor og lever, gir meg dårlig samvittighet. 

Vi i Norge har det så utrolig godt, og allikevel klarer vi verken å hjelpe, respektere eller forstå andre mennesker. Vi setter ikke verdi i ting som faktisk spiller rolle i livet, men i stedet bryr vi oss om penger, suksess og utseende. Jeg har selv blitt fanget i denne boblen i løpet av blogglivet mitt, og jeg må si at jeg virkelig har mistet meg selv. Jeg er ikke den personen jeg selv vil være, og jeg gjør ingenting jeg selv vil. I stedet går jeg rundt og bekymrer meg over hva folk mener eller tror om meg, hvordan jeg kan tjene mer og se bedre ut. Å se en hel familie som ikke har så mye fra før av, diske opp med middagsbuffet i butikken sin til ære for oss nordmenn fordi vi trengte en lunsjpause, eller damer som vier livet sitt til å sitte dag ut og dag inn for å knyte tepper som vi med penger kan kjøpe, samtidig som de nesten ikke tjener noenting, får deg virkelig på andre tanker. Jeg synes det er så trist at livet mitt har blitt slik, og jeg skal fra nå av begynne å sette litt mer pris på det jeg har, og gi litt mer til de som ikke har så mye. Jeg har vært i mange forskjellige land, men denne gangen endret det mye.





Ingen kommentarer



sparkling girls


    Skrevet 08.11.2015 klokken 14:08


I går tilbringte jeg hele kvelden min med Stephanie og Emilia, og det var superkos! Vi drakk prosecco og hørte på musikk, danset og snakket om jenteting. En skikkelig girls night! Jeg fikk heldigvis knipset noen bilder i løpet av kvelden, det er alltid gøy når man har pyntet seg. Jeg elsker forresten min nye genser, og gleder meg til å bruke den mer fremover. Ja til glitter, gull og sølv! 





.....Alltid like koselig å henge med disse to. Takk for en kjempefin kveld, og jeg gleder meg allerede til neste gang! 


3 kommentarer



skål for tre


    Skrevet 30.07.2015 klokken 00:04


På mandag bestemte to kollegaer og jeg oss for å tilbringe en kveld sammen, siden to av oss har bursdag på samme dag, og hun tredje har bursdag dagen etter. Med andre ord, en liten bursdagsfeiring for oss selv! Det var superhyggelig, noe det alltid er med disse to jentene. Vi har blitt veldig gode venner på kort tid, og jeg har det alltid supergøy med dem. Vi bestilte mat fra Bambus, tok med oss ett par flasker hvitvin og koste oss ute i solen hele kvelden. Litt kaldt var det, men deilig uansett. 

Jeg elsker sånne kvelder! 



Tusen takk for en fantastisk fin kveld, jenter!


Én kommentar



instalately


    Skrevet 15.07.2015 klokken 22:09



Ingen kommentarer



tusen, tusen takk


    Skrevet 17.06.2015 klokken 00:39


For første gang på veldig lenge føler jeg meg veldig glad innvendig. Det siste året har vært skikkelig tøft for meg, jeg har opplevd alt jeg aldri ville oppleve, jeg har mistet mange i familien og jeg har aldri følt meg så fast i meg selv. At jeg lenge har hatt problemer med meg selv, mat og trening er ingen hemmelighet for noen av oss, og selvom jeg ikke er ett hakk bedre, føler jeg at innstillingen min begynner å endre retning. Ikke at jeg føler meg det plukk fin eller sånn som jeg egentlig vil være, men jeg har på en måte begynt å leve litt med det. Jeg tenker at det aller viktigste er å smile, takle problemer på sin egen måte, og finne noe som gjør en lykkelig. 

De siste månedene har inneholdt mye positive ting som gjør at jeg smiler. Ikke at de på noen måte veier opp for de dumme tingene som skjer, men det er alltid viktig å fokusere på det som gjør deg glad. Det hjelper nok en del på humøret det at det er sol og sommer ute, men også at jeg har en fantastisk jobb jeg trives i, og at jeg har mange gode venner å klamre meg fast i.

Det er en del av dere som kommenterer at jeg "drikker mye", og jeg kan forstå at det ser slik ut. Jeg har drukket mye og spist mye god mat, men det er vel det som gjør at jeg holder meg selv sammen. Jeg har rett og slett bare kost meg hver eneste dag, og levd akkurat slik jeg vil. Alkohol er absolutt ikke godt for kroppen, men noen ganger er det ekstra vanskelig å motstå, spesielt når man er så mye på arrangementer som det jeg har vært den siste tiden. Ikke at det er en unnskylding, men jeg trenger heller ikke å unnskylde meg til noen. Ingen andre enn meg selv. Jeg vil heller på ingen måte være et forbilde for unge jenter som sier "drikk vin hver dag" eller noe i den duren, men samtidig er jeg gammel nok til å tenke at det er en slik verden vi lever i i dag. 


Jeg vet at denne sommeren kommer til å bli like hard som de andre, kanskje hardere. Å jobbe med seg selv er ikke lett, og det går aldri helt slik man planlegger. Men jeg kommer til å prøve å føle meg fin, gjøre det som gleder meg og være med de som gjør meg godt. Jeg savner vennene mine og familien min, og derfor håper jeg at jeg får mye tid med dem fremover. Man lever kun ett liv såvidt vi vet, og det har jeg tenkt til å leve akkurat slik jeg vil. 

Når jeg først skriver, vil jeg bare takke til alle de utrolige menneskene som har gitt meg komplimenter og ros i det siste. Jeg får så mye gode tilbakemeldinger, både her og på instagram, og dere aner virkelig ikke hvor stor pris jeg setter på det. På Stylistafesten var det også mange jenter som kom bort og fortalte at de elsket bloggen min, og at jeg har inspirert dem i mange år. Jeg er kanskje ikke på topp fem lenger, eller med i de kuleste bloggmiljøene, men jeg er fortsatt den samme jenta som skrev til dere for åtte år siden, og jeg kommer aldri til å forandre det. Tusen, tusen takk! Dere er de beste og hovedgrunnen til at jeg orker dette livet. Tenk på det.


9 kommentarer



stolt


    Skrevet 06.02.2015 klokken 00:44


Det er mange av dere som har spurt mye om jobben min etter at jeg begynte å jobbe på Kanel Bakeri i Sandvika i sommer. Jeg har jo fortalt dere mange ganger om hvorfor jeg trengte en liten pause fra kokkeyrket, og at Kanel har vært favorittstedet mitt siden det åpnet i 2009. Jeg synes det er fantastisk å få lov til å jobbe med kunder, mat og kaffe samtidig, for dette er tre ting som interresserer meg. Vel, jeg er kanskje ikke den mest sosiale og utadvendte personen, men jeg synes det er godt å få lov til å ha kontakt med mennesker hele dagen. Før viste jeg kjærlighet og følelser gjennom maten jeg ga til kundene, men jeg har jo aldri servert eller snakket med dem, så det er helt annerledes.

Ja, det finnes alltid disse kundene man bare vil dytte ut døren og skrike til, som får deg til å gråte og som kan klage på de rareste ting. Tro meg, det er mange fler enn du tror av dem der ute. Allikevel er det en veldig motiverende tanke når du først ser hvor mange det finnes av de snille og hyggelige, som lyser opp morgenen med koselige ord, og som sprer glede. Jeg elsker sånne mennesker, og derfor vil jeg aldri la meg selv bli tråkket på av disse få, negative menneskene.

På Kanel er det veldig mange forskjellige mennesker, og det er akkurat derfor jeg trives. Det går ikke èn dag uten at det skjer noe merkelig eller morsomt, og vi gjør ikke noe annet enn å kose oss på jobb. Jeg jobber med fantastiske jenter som jeg har blitt kjempegod venn med, og det viktigste er jo å trives med dem man jobber med. Å kunne være seg selv.

Er det noe jeg har fått av kokkeyrket, er det å gi alt jeg har, uansett hva slags dag jeg har. Man skal aldri la humøret påvirke jobben, man må heller finne ting som gleder deg på jobb, og bruke det som motivasjon og styrke til å komme seg gjennom dagen. Jeg gir alt jeg har til jobben jeg har nå, jeg tjener lite i forhold til at jeg er utdannet kokk, men jeg får en stor glede av å kunne glede andre mennesker med det jeg gjør i løpet av en dag, og det er den ene grunnen til at jeg vil være der. Jeg går hjem med et smil om munnen hver eneste dag, og det er en fantastisk følelse. Selvfølgelig, alle har dårligere dager, men som sagt - tenk positivt.

Grunnen til at jeg tar opp dette akkurat i dag, er rett og slett fordi jeg er så utrolig stolt. I dag kom Kanel Bakeri på andreplass på en liste over 72 spisesteder i Sandvika, det var bare Thon Hotell som slo oss. Hvor bra er ikke det? Jeg er så utrolig stolt av å få lov til å være en del av et slikt sted, hvor mennesker kan komme og kose seg, spise en enkel, men god salat eller baguette, og få servert god kaffe. Vi er ikke best, og til å være en kokk er ikke maten perfekt for min del, men kundene liker det, og det er det viktigste på en cafè. Å ta en del i jobben man har, uansett om du jobber der hver lørdag eller hver eneste dag, er så viktig, for å gjøre stedet til et enda bedre sted. 

....Så, jeg håper at dere tar turen innom oss om dere får lyst eller mulighet!  



Også til en liten anbefaling! Jeg elsker muslibollen vi selger på Kanel, den er faktisk helt herlig, og metter mye. Den er fylt med rosiner, aprikoser, epler, valnøtter og hasselnøtter, og har sesamfrø på utsiden. Med andre ord, det er et sunnere alternativ til det søte vi selger, og du kan også få kjøpt brunost ved siden av. Jeg er egentlig ikke så glad i å reklamere om ting jeg selger på bloggen, men jeg har falt helt for denne, og vil derfor tipse dere om det neste gang dere kommer innom! 

Nå skal jeg krype under dynen og sove. God natt, dere! 


4 kommentarer



bruk deg selv som inspirasjon


    Skrevet 07.12.2014 klokken 00:45


Noen sier man burde lese blogger, se filmer eller skaffe seg en treningsvenn, men for meg er det viktig å hente ispirasjon og motivasjon et annet sted. Nemlig hos meg selv. Er det noe jeg er flink til, er det å sammenlikne meg med andre jenter, og fortelle meg selv at jeg ikke er bra nok eller at jeg aldri kommer til å bli det. Det er nok en av grunnene til at jeg nesten aldri klarer å oppnå det jeg vil. Kroppen min og jeg er ikke på lag, vi er to helt forskjellige "personer" som er uenige. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen - hvis jeg ikke trener hardt og sulter meg, overspiser jeg og ligger hjemme. Jeg vil på ingen måte si at jeg har et sunt og normalt forhold til mat, og jeg kommer nok mest sannsynlig aldri til å få det heller. 

For noen dager siden satt jeg på mobilen og så gjennom bildene mine. Er det en ting jeg legger stor merke til, så er det hvor mye jeg forandrer meg på kort tid. Hvor stor jojo-slanker jeg faktisk er. Det går fra å være relativt tynn med synlige ben overalt, til å være sånn som jeg er nå - ganske mye større, og ikke noe markert. En annen måte å si det på, slik jeg ikke vil være. En ting er ihvertfall sikkert - man blir veldig inspirert av seg selv på denne måten. Når man er ufornøyd med seg selv og ser hvor utrolig bra man faktisk så ut før, får man enda mer lyst til å være flink. Greit nok, man ser vel egentlig aldri hvor fin man er før det har gått tid og man ser tilbake, men det er jo fortsatt samme kroppen og det er ikke mye som forandrer seg. Det er sunn mat og trening som er nøkkelen, og når jeg ser hvor utrolig flink jeg var før, for ikke mer enn ett år siden, får jeg bare lyst til å starte med en gang! 
 




Noen bilder er gamle, andre nyere. Kroppen min har forandret seg mye mer enn det man ser på bildene, og jeg har hatt fryktelige perioder på de fleste av dem. På det nederste bildet til venstre var jeg sykelig tynn for min høyde, nærmere 54 kilo, og det er noe jeg ser først nå, tre år etterpå. Jeg kan huske hvor stor jeg følte meg, og hvor lite jeg spiste og hvor mye jeg trente. På bildet stikker ribbeina mine ut under bodyen, og selvom jeg kunne gitt mye for å se slik ut nå, er det rett og slett skremmende å tenke på hvor stor forskjellen er. Det var forresten før jeg begynte å løfte vekter, spise sunt og få litt mer peiling på hva jeg drev med. 

I mai, da jeg var på modellkurs i Milano, ble jeg fortalt at de elsket utseende mitt og ansiktet mitt - men jeg var selvfølgelig for stor. For meg kom ikke det som en stor bombe, jeg hadde bokstavelig talt forberedt meg på å høre dette lenge før jeg i det hele tatt dro dit, men det fikk meg allikvel til å tenke. Jeg hadde trent og gått på diett før jeg dro, så langt det rakk. Jeg var absolutt ikke tynn, men jeg var heller ikke stor, og jeg fikk beskjed om at jeg måtte gå ned ti kilo for å engang få en sjanse. Jeg vet godt hvordan modellbransjen er, og bare for å si det klingende klart - jeg har all respekt for både den og alle de jeg møtte, og jeg er helt klar over at alt er sant. Og for å være ærlig så sa jeg at det ikke var noe problem for meg, og at dette var drømmen min så jeg skulle selvfølgelig fullføre dette. På kort tid. 

Og jeg hadde nok klart det. Ti kilo er ikke så mye, og det er jo i tillegg det jeg ville! Men av en eller annen grunn begynte jeg å spise i stedet for, og jeg gikk opp hver eneste dag. Det var da dette med overspising gikk over alle kanter. Jeg vet ikke om det var fordi jeg var stresset, presset eller deprimert, men det var helt forferdelig. Det var som om kroppen gikk imot meg og drømmen min, og bare ville ødelegge alt. 

Jeg hadde virkelig tro på meg selv, men nå er denne drømmen lenger borte enn noensinne. Vi får se hva som skjer fremover, men det jeg ihvertfall skal starte med, er å prøve å like meg selv bedre, samarbeide med kroppen min og bruke meg selv som motivasjon. Jeg mener at dette er nøkkelen, og jeg kan ikke tenke meg noe mer motiverende enn å se på gamle bilder av meg selv og se at det faktisk er mulig å bli akkurat slik igjen. Det er jo mye bedre enn å se på en eller annen redigert kropp som du aldri kommer til å få, fordi de har egne trenere, kokker og en helt annen kroppsbygdning enn deg.  

...Glem supermodeller og inspobrukere på instagram - bruk deg selv som motivasjon og start med deg selv og din egen kropp. Vi alle er forskjellige, og noen ting er faktisk helt umulig å endre på. Det er noe jeg prøver å fortelle meg selv hver eneste dag!  


24 kommentarer



loca


    Skrevet 27.11.2014 klokken 11:35



Ingen kommentarer



cha cha cha


    Skrevet 23.11.2014 klokken 00:42


Det er lørdag, klokken har passert tolv og jeg er snart klar for å legge meg. Etter en lang og slitsom uke og kveld i går, bestemte jeg meg for å være hjemme i kveld. Jeg hadde kommet så godt i gang med trening og mat, og det er utrolig hva to-tre dager med alkohol og drittmat kan gjøre! Så i dag har jeg spist sunt og godt, og ladet opp til trening og en bedre uke. 

Marius er på julebord i kveld, så jeg er helt alene. Noe jeg setter stor, stor pris på! Jeg startet på jobb åtte i dag tidlig, etter bare noen få timer på øyet. Så da jeg kom hjem tok jeg med meg dynen i sofaen, fant noen koselige filmer og spiste en deilig, hjemmelaget middag. Jeg fikk så lyst på noe sterkt, så det ble tika massala med litt ris. Nam! Den siste filmen jeg så het "dance with me" og handler om to mennesker som forelsker seg og danser sammen. Den er i tillegg fra 1998, så den var ordentlig romantisk og gammeldags. Jeg elsker sånne filmer! Dere må bare se den, veldig fin. I tillegg spiller Vanessa Williams i den, og hun er en av de peneste jeg vet om, tillegg til en fantastisk skuespiller og danser. Wow! 

Etter å ha hørt på latinamusikk og sett mennesker danse i nesten to timer, fikk jeg selv lyst til å danse. Derfor har jeg stått i stuen i snart en time og danset en eller annen form av en latinsk dans, med mye bevegelse og energi! Jeg elsker å danse, jeg elsker musikk og alt som har med dans å gjøre, så jeg har kost meg skikkelig. Jeg har fått brannsår under føttene, men det gjør ingenting. Dans gleder så utrolig mye, og er en stor del av livet mitt.

...Jeg håper dere har hatt en fin kveld! God natt :-)


Ingen kommentarer



kjære pappa


    Skrevet 09.11.2014 klokken 15:44


Jeg har verdens beste pappa, og jeg ønsker han alt godt i dag som det er farsdag. Vi bor langt unna hverandre og jeg ser han altfor 
sjeldent, men det forandrer ingenting når vi først er sammen. Pappa har gitt meg mye lykke og kjærlighet gjennom hele livet, og jeg
har alltid sett på han som en av mine beste venner. Han er en av de snilleste jeg vet om, og jeg kan nesten ikke komme på èn eneste
negativ ting om han.  

I tillegg til at han hjelper og stiller opp for både storesøsteren min og meg når vi trenger det, hjelper han mamma hele tiden, og de er
fortsatt bestevenner til tross for at de ble skilt da jeg var veldig liten.

Kjære pappa. Jeg er så takknemlig og glad for at du er min far, og for alt du har lært meg og fortalt meg. Vi alle setter utrolig stor pris på deg,
og jeg savner deg hver eneste dag. Jeg gleder meg masse til juleferien når jeg kommer til deg, da kan vi gå i skogen og hugge vårt eget jultre,
pynte det med gammel pynt jeg lagde på barneskolen som du har tatt vare på, og bare ha det fint. Husk at du er den aller beste, og at jeg er
kjempestolt av deg. Glad i deg!  


3 kommentarer



bare følelser


    Skrevet 23.10.2014 klokken 21:57


Det er veldig lenge siden jeg har lagt ut noen sangvideoer nå, og jeg vet ikke hvorfor. Er det noe jeg elsker å gjøre så er det å synge,
og det gjør også hverdagen min mye enklere. Musikk og sang er en veldig stor del av meg og livet mitt, på mange måter, og derfor
også en måte å uttrykke følelser på.

Jeg har blitt helt hektet på denne sangen fra Ella Henderson. Hun er superflink og har en herlig stemme som jeg  bare kunne drømt om,
men jeg ville allikevel ta den opp. Jeg fant dessverre ikke en karaokeversjon av den så den ble litt kjedelig, men jeg synger ihvertfall med
følelser og så godt jeg kan! En fantastisk sang. 





Liker dere å synge?


2 kommentarer



alene i verden


    Skrevet 23.10.2014 klokken 19:08


Alenetid. Det er alt jeg trenger noen ganger. De gangene jeg kun vil tenke, se på fine ting og ikke bekymre meg om noe som helst. 
Disse dagene kommer av og til, når jeg enten er lei, sliten eller glad. 

De dagene hvor jeg bare tar en sykkel og sykler ned til havet. Når jeg setter skoene ved sykkelen, løper bortover stranden barbent, og ikke er det 
minste redd for å få sand i håret eller mellom tærne. Bølgene slår hardt mot steinene nede ved vannkanten, og visker sakte ut fotsporene etter meg.

Når jeg kan sette meg ned akkurat hvor jeg vil, og se utover havet. Så lenge jeg vil. 
Jeg sitter helt alene. Tenker. Føler. Det blåser og er kaldt, men jeg bryr meg ikke. 

Det er de dagene som gjør meg lykkelig, og som hjelper meg til å tenke fremover. 


3 kommentarer



mitt sanne jeg


    Skrevet 21.10.2014 klokken 19:56


Mine kjære lesere. Jeg får daglig spørsmål og kommentarer fra dere angående kroppen min, vekten og alt jeg skriver om at jeg vil ned. 
Jeg kan forstå at det er litt frustrerende for dere, at jeg klager, syter og hele tiden skriver om mål, hvordan jeg ønsker å være og hvor mye jeg
misliker meg selv akkurat nå. De av dere som har fulgt meg fra begynnelsen av bloggtiden vet kanskje at jeg hele tiden har hatt et veldig anstrengt
og vanskelig forhold til mat, til tross for at jeg er kokk. Vekten min går opp og ned som en jojo, og hvis jeg ikke går på en streng diett hvor jeg
nærmest sulter meg selv og trener hver dag, så overspiser jeg.

Jeg har ikke noe svar på hvorfor jeg er sånn, men jeg har en anelse. Allikevel er dette noe jeg ikke ønsker å dele på bloggen, egentlig så har jeg
aldri delt det med noen i det hele tatt, og det er også veldig få av de nærmeste som vet at jeg har dette problemet. Vennene mine og familien min
har aldri fått høre det, og jeg tror heller ikke at de har hatt mistanken. For jeg har aldri vært farlig tynn, i hvertfall ikke i mine øyne, og nå som jeg er
litt større enn jeg vanligvis har vært, så synes de det bare er sunt og tenker ikke noe mer over det. Det er ihvertfall det jeg tror, i og med at ikke en
eneste av dem noensinne har spurt meg om hvordan jeg har det eller om jeg har et spiseproblem.



Kjæresten min har det kanskje litt verre, for det er han som må høre på klagingen min, holde rundt meg når jeg gråter og prøve å overbevise meg
om at jeg egentlig er veldig flink og har mye kunnskap rundt sunn mat og trening. Og det er jo sant, for det har jeg jo faktisk.
På den andre siden er han også ganske lik meg, bare mye mer målrettet, fordi han oppnår alt han vil og er kjempeflink til å spise og til å trene.
Han er også en person som spiser veldig mye når han ikke går på noen diett, og bare for å si det klart - det finnes ingen mellomting for oss to.
Det er et veldig stort problem egentlig, og det eneste jeg drømmer om er å ha en slank og fin kropp som er sunn både inn-og utvendig.
Noe jeg aldri i hele mitt liv har hatt.

Jeg har overspist så lenge jeg kan huske, og selvom jeg aldri har vært overvektig eller spesielt stor, har jeg alltid følt meg sånn.
Gjennom hele livet mitt har kroppen min vært imot meg, og jeg har faktisk, for å være helt ærlig, aldri hatt ett sekund i livet hvor jeg har sett 
på kroppen min og tenkt "wow". Ihvertfall ikke på den positive måten.

Mange av dere spør meg om hvorfor jeg ikke bare kan ha et normalt og sunt forhold til mat. Svaret vet jeg ikke. Jeg vet ikke engang hva et normalt
forhold til mat betyr, for jeg har aldri hatt et. Jeg vil ikke være en klagete blogger som gir inntrykk for dårlig selvtillit, og selvfølgelig setter jeg utrolig 
stor pris på alle de fine og hyggelige kommentarene dere gir meg. Dere gir meg den bittelille gnisten av selvtillit jeg faktisk trenger for å i det hele 
tatt våge å legge ut et bilde av meg selv. 



Grunnen til at jeg i det hele tatt vil skrive dette innlegget, er fordi jeg nettopp fikk en kommentar hvor en jente spør meg om 
hvorfor jeg skal gå ned i vekt, og hun forteller meg også at jeg er fin og at ingen av mine lesere bryr seg om hva jeg veier. 

Og poenget mitt er, rett og slett, at dette er løgn. Jeg får daglig høre at jeg har gått mye opp i vekt, at jeg er svak og at jeg må skjerpe meg. Dere skjønner, 
det er ikke alle kommentarer jeg vil poste, og det betyr at dere kun ser det som sklir gjennom meg.
Med andre ord, dere har ikke den fjerneste anelse om hva folk skriver. For ett år tilbake, da jeg begynte å legge ut en del
oppskrifter og jobbet som kokk, noe jeg faktisk elsket og noe som også er en veldig stor del av meg, fikk jeg en fryktelig uhyggelig kommentar.
Jeg vet enda ikke hvem som skrev den, og jeg har en mistanke om at denne personen er en jeg kjenner eller har kjent, men uansett hvem det er, beviser det
bare hvor slemme folk har blitt bak tastaturet og hvor mye press det er på kropp og utseende. Jeg har postet den før, og jeg skal nå poste den igjen,
bare for å vise dere et eksempel på hva jeg, og sikkert veldig mange andre bloggere får høre daglig. Dette er sannheten, og det er veldig trist. 

"Tror du må velge matblogg eller moteblogg. Om du fortsetter å spise sånn der, selv om det er sunt, kommer du til å legge deg ut enda mer.
Du ser det kanskje ikke nå, men jeg har ikke vært her på bloggen på ovetett år og jeg ser at du har blitt bred. Du har ikke synlige ben lenger,
det vil si hofteben, krageben og håndledd. Pluss at lårene dine går sammen på midten når du står med beina lukket, det er derfor du bøyer deg litt på bilder.
Du er fin, du har høyden til en modell. Kanskje du ikke har ansiktet, enda, men ikke ødelegg kroppen din ved å gå opp mer i vekt Du var så fin før.
Hvis du er 178 cm burde du veie 53 eller 54 kg og ikke et gram over. Hvordan skal en gutt kunne løfte deg uten å få samme ryggproblemer som du har,
hvis du veer like mye som en gjennomsnitlig gutt på 17 år? Hvis du hadde hatt litt mer rumpe og pupper hadde de ekstra kiloene du har nå sett bra ut,
sånn som søsteren din, hun er jo lekker. Men du har bare små pupper, og er relativt flat over hoftene og rumpa, så du kommer ikke til å legge på deg
på de stedene. Du vil tilslutt få en kropp som en 40 år gammel mann med halvveis hengepupper, hengete mage, dvaske overarmer (det har du fått allerede, de er
dritstore nå!). Det hjelper ikke at du har litt trent mage på oversiden av magen, når alt fra de to første musklene er slapt og overflødig.  

Man ser det godt på bildene dine for å si det sånn. Og du kan ikke gå med bh mer, de fettklumpene mellom bhstroppene og overarmene dine ser ut som pungen til en
fem måneder gammel guttebaby, det er ikke pent, og når du har sånn "tynnfeit" hvis jeg kan kalle det det, kropp, så må du lære deg og kle deg etter kroppen din.
Du er dessverre ikke tynn lenger, du er dvask, men det er ikke for sent. Husk hvor mye selvkontroll du hadde før. Hva gjør du den dagen dette tar overhånd, og du plutselig
veier over åtti kilo? Jada, du har kjæreste, men han vet at du kan være modellskinny og se superbra ut. Nå har du bare tapt. Det er synd, for vi to har veldig lik kropp, og jeg
liker og klarer å holde min ved like ved å kontrollere det jeg spiser, ikke ved å overtrene og gjøre det jeg vet du gjorde i mange år. Vi er ikke så ulike, men vi er på vei til å bli det, ikke la det skje. Du er så fin når du ikke har overflødig fett flytende rundt på uflatterende måter. Husk at du skal kunne stå med beina samlet, og verken legger, ankler,
knær eller lår skal treffe hverandre. Du skal ha et jevnt mellomrom som går fra anklene og helt opp til skrittet. Husk at det mellom beina også kan bli rammet av at du leggerpå deg. Du vil vel ikke ha en cellulitvagina? I think not.

Stay skinny, please. Da kan jeg fortsette å lese bloggen din. Men hvis du skal drive å ha matblogg og legge på deg "bare fordi du har det bra" så er det bortkastet å blogge.
Savner tiden da du ble banket opp og skrev spennende ting og jeg kunne se at du hadde gått ned i vekt siden sist jeg leste bloggen din.
Jeg så deg live en gang da du var brun og tynn og fin. Du hadde vært med kjæresten din på solarium i Ski. Jeg har en teori om at du gjorde han homo, men det er en
annen sak. Du hadde jo ikke akkurat så store pupper da, heller!" 



....Noen av dere vil nok si at dette er motivasjon til å trene og spise bedre, andre vil si at dette bare er tull og at jeg ikke skal høre på det eller ta meg nær av det på 
noen som helst måte. Men sannheten er at jeg faktisk ble kjempelei meg. For problemet er jo at jeg så og si er enig. Ikke i alt selvfølgelig, men i noe.
Det er jo tross alt slik jeg føler meg La meg også minne dere om at dette var noe jeg fikk her på bloggen for godt over ett år siden, og det var også den perioden hvor 
jeg var ganske tynn. I ettertid har jeg ikke tenkt noe mer på dette, det er jo ikke noe hemmelighet at denne personen kun er ute etter å spre kvalme og gi meg dårlig
selvtillit, men det skremmer meg uansett at det er sånn mennesker har blitt. Uansett hvor stygg eller overvektig en person hadde vært, kunne det aldri falt meg inn å skrive noe
så slemt til den personen. I tillegg hadde jeg aldri orket å bruke så mye tid på å skrive det, heller.  

Jeg vet at de fleste av dere kun vil mitt beste, og som sagt - jeg setter stor, stor pris på det. Men prøv å forstå hvor mye press det faktisk er på utseende,
ikke bare i bloggverden, men overalt. Dette er faktisk noe jeg sliter ganske mye med, men jeg ønsker verken å snakke med noen om det eller
begrunne det noe mer på bloggen. Selv om det kanskje er nettopp det jeg trenger for å bli bedre. Det eneste jeg ønsker er å bli forstått.  
Bildene over er selvfølgelig gamle, bare for å understreke det. Og da jeg la de ut så fikk jeg kommentaren "wannabe anorexia".

Så hva mener dere om dette og denne kommentaren? Er det virkelig rart at vi har et skrudd syn på vekt og hva skjønnhet egentlig er? 


62 kommentarer



let me put on a show for you, daddy


    Skrevet 06.09.2014 klokken 22:21





3 kommentarer



20 ting du ikke visste om meg.....


    Skrevet 04.09.2014 klokken 15:38


*jeg tror selv at jeg har adhd og kan bli veldig hyper og slitsom noen ganger
*det beste jeg vet om å spise er kald lasagne
*jeg er utrolig paranoid og fantastifull
*jeg har en utrolig stor kjærlighet for dyr og planter, mye mer enn det jeg har for andre mennesker
*jeg hater å bruke klær, og går alltid naken eller i undertøy hjemme
*jeg elsker regn og kan være ute i regn i timesvis
*jeg hater å dusje og må ofte tvinge meg selv til å gjøre det 
*jeg begynner å kaldsvette og få frysninger når jeg klipper negler eller når jeg hører andre gjøre det 
*jeg er altfor glad i å være alene, og trives mye bedre i mitt eget selskap enn andres. og jeg er veldig redd
for at jeg kommer til å bo alene resten av livet 
*jeg synes døden er spennende 



*jeg vil ha meg selv som liten, som barn
*jeg liker bedre å være med gutter enn med jenter
*det ekleste jeg vet om er majones, eggeplomme og krypdyr 
*jeg synger i en disneyfilm 
*jeg har plukket opp en død grevling i veikanten og tatt den med hjem, kost med den 
og hatt den på fanget mens jeg lekte 
*jeg er glad i å gråte 
*jeg klarer ikke å snakke om følelser og forttiden min, derfor begynte jeg å blogge 
*jeg elsker å se på bilder fra barndommen min og drømme meg bort 
*jeg samler på badetøy og har over hundre forskjellige deler
*jeg blir veldig fort såret


5 kommentarer



allerede tyveto år gammel


    Skrevet 07.07.2014 klokken 17:18


Hei dere, og god mandag! Vet dere hva? I går hadde jeg bursdag, og fylte hele 22 år! Jeg kan nesten ikke tro hvor fort tiden går, og jeg 
blir helt skremt av hvor gammel jeg plutselig har blitt.

Jeg hadde selvfølgelig selskap her hjemme på lørdagen, men siden jeg ikke har så stor plass, ble det kun de nærmeste jentene.
Egentlig ville jeg hatt et kjempestort selskap i et stort hus med alt av mat og drikke og en stor hage, men det er vel fortsatt 
noen år til enda?.haha.

Uansett, jeg er veldig fornøyd med kvelden. Jeg laget masse tapas mat, alt fra nybakt loff til små kjøttboller og lakserull. Og jeg tror
alt falt i smak. Jeg storkoste meg med de beste jentene, og fikk masse fint! Etter mange vinflasker og mye snakking, tok vi turen ut på byen.
Der møtte vi Marius og guttene hans, og sammen danset vi og hadde det kjempegøy. Det var åpent tak og selvom det pøsregnet, stod vi ute 
og danset. Jeg elsker det!

Da klokken slo tolv sang alle bursdagsang for meg, og jeg fikk masse drinker og vin! Jeg er så utrolig heldig som har så søte og snille venner.
Til slutt dro Marius og jeg hjem igjen og sov.  






Jeg hadde også bakt cupcakes og favorittkaken min, bountykake. Den er helt nydelig! Oppskriften kan du finne her. 

På søndag morgen ble jeg vekket av Marius, som hadde kjøpt kake, røde roser, laget kort, tent lys og som sang for meg. Det er så utrolig søtt gjort, 
og virkelig romantisk. Jeg elsker han så mye, og setter så utrolig stor pris på alt han gjør for meg hele tiden!

Vi la oss i sengen sammen, spiste ost, kjeks og kake og drakk Dom Perignon som er en helt nydelig champagne mens vi så på film og koste oss.  



Senere på kvelden dro Marius og jeg til Delikatessen på Aker Brygge hvor vi spiste en lett middag bestående av masse forskjellige småretter, 
og masse god vin.
Etterpå tok vi en liten spasertur på Tjuvholmen, og endte kvelden med en god drink på Hanami, som er et av mine favorittsteder!

Jeg har aldri hatt en så perfekt bursdag noen sinne tror jeg, og jeg vil bare takke alle som gjorde den så bra! Og tusen takk til alle som har gratulert meg også,
det setter jeg fryktelig stor pris på! I tillegg hadde mamma også bursdag på samme dag som meg, og jeg vil bare ønske deg gratulerer her også, mamma. Du er den beste
i hele verden, og jeg så utrolig heldig som har deg i livet mitt. Du er ikke bare støttende og hjelpsom uansett hva, men du er også den snilleste, morsomste og mest 
omtenksomme jeg noen gang har møtt. Du fortjener alt godt, og jeg gleder meg til å være med deg neste uke!


2 kommentarer



brown fantasy


    Skrevet 03.03.2014 klokken 20:17



5 kommentarer



nora alba


    Skrevet 25.12.2009 klokken 18:21


Forresten, jeg har funnet ut at jeg har fått over 1000 nye lesere i løpet av den siste tiden, og det er jo kjempehyggelig! Jeg tenkte at dere ville vite en del om meg, dere har også spurt om jeg kunne skrive litt fakta om meg og mitt.



Mitt navn er Nora, jeg er sytten år og har bursdag 06.07.92. Jeg bor i Sandvika som ligger i Bærum/Akershus, og trives godt med venner, selvom jeg er passe lei av hele stedet. Faren min bor i Porsgrunn, hvor jeg også har bodd i mange år. Jeg er veldig sosial, jeg elsker å oppleve nye ting og ha det gøy med både venner, og kjæresten min som heter Carl Michael.

Når det gjelder bloggen så har jeg holdt på i litt over ett år, og har ligget på 1.plass på ipublish en ganske lang stund. Jeg startet bloggen fordi jeg ville få frem følelser, bilder og meninger gjennom den, og det har gått veldig bra så langt. Jeg var mer opptatt av lesere og statistikk før, nå blogger jeg bare fordi jeg er avhengig og elsker det, rett og slett.

Det er også en STOR del av dere som spør om jeg tjener penger på bloggen min, og svaret er NEI. Jeg har gjort det, men jeg byttet til blogg.no, og her har jeg ikke orket å tenke på reklame og penger. Men jeg har fått et tilbud, og det holder jeg på med, så det kan jo hende at det blir litt etterhvert...Men bare så det er klart, så blogger jeg verken for toppliste eller penger.

Er det noe mer du lurer på? Spør i kommentarfeltet eller send mail til norablogg@live.no :-)

47 kommentarer


hits
Design og koding av Albertine Løseth Vestvik // Albiss.blogg.no