jeg kunne ønske jeg visste hvor den lille jenta løp


Hun ville ikke se. Ikke le, og ikke smile. Det eneste hun ville var å kjenne de små, nyutsprungne blomstene mellom tærne, løpe av sted, og bli savnet. Hun ville ha noen som elsket henne, som løftet henne opp i været og som kilte nesen sin, mot hennes egen. Hun ville få oppmerksomheten som alle de andre fikk hver eneste dag. 

I stedet, ble hun borte. Hun løp. Hun løp over den store, tørre gressplenen som tidligere hadde vært full av grønt gress og gule blomster. Hun hoppet over det gamle tregjerdet, ut på veien, og etter få sekunder, kunne jeg ikke se henne lenger. Hun fikk aldri oppmerksomheten hun lengtet etter.

1 kommentar
    1. Nora, du skriver såå bra! Sitter i sengen og koser meg og leser bloggen din! Dette var utrolig fint skrevet ♥

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg