alene i verden

Alenetid. Det er alt jeg trenger noen ganger. De gangene jeg kun vil tenke, se på fine ting og ikke bekymre meg om noe som helst. 
Disse dagene kommer av og til, når jeg enten er lei, sliten eller glad. 

De dagene hvor jeg bare tar en sykkel og sykler ned til havet. Når jeg setter skoene ved sykkelen, løper bortover stranden barbent, og ikke er det 
minste redd for å få sand i håret eller mellom tærne. Bølgene slår hardt mot steinene nede ved vannkanten, og visker sakte ut fotsporene etter meg.

Når jeg kan sette meg ned akkurat hvor jeg vil, og se utover havet. Så lenge jeg vil. 
Jeg sitter helt alene. Tenker. Føler. Det blåser og er kaldt, men jeg bryr meg ikke. 

Det er de dagene som gjør meg lykkelig, og som hjelper meg til å tenke fremover. 

3 kommentarer
    1. Så fint innlegg Nora. Jeg må bare si, du skriver og skildrer så utrolig bra. jeg er så glad i at bloggen din er “ekte”, at du er ærlig og ikke prøver å fremstå som noe annet enn DEG.
      Er foresten dette genseren fra HMs nye kolleksjon?

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg