bruk deg selv som inspirasjon

Noen sier man burde lese blogger, se filmer eller skaffe seg en treningsvenn, men for meg er det viktig å hente ispirasjon og motivasjon et annet sted. Nemlig hos meg selv. Er det noe jeg er flink til, er det å sammenlikne meg med andre jenter, og fortelle meg selv at jeg ikke er bra nok eller at jeg aldri kommer til å bli det. Det er nok en av grunnene til at jeg nesten aldri klarer å oppnå det jeg vil. Kroppen min og jeg er ikke på lag, vi er to helt forskjellige “personer” som er uenige. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen – hvis jeg ikke trener hardt og sulter meg, overspiser jeg og ligger hjemme. Jeg vil på ingen måte si at jeg har et sunt og normalt forhold til mat, og jeg kommer nok mest sannsynlig aldri til å få det heller. 

For noen dager siden satt jeg på mobilen og så gjennom bildene mine. Er det en ting jeg legger stor merke til, så er det hvor mye jeg forandrer meg på kort tid. Hvor stor jojo-slanker jeg faktisk er. Det går fra å være relativt tynn med synlige ben overalt, til å være sånn som jeg er nå – ganske mye større, og ikke noe markert. En annen måte å si det på, slik jeg ikke vil være. En ting er ihvertfall sikkert – man blir veldig inspirert av seg selv på denne måten. Når man er ufornøyd med seg selv og ser hvor utrolig bra man faktisk så ut før, får man enda mer lyst til å være flink. Greit nok, man ser vel egentlig aldri hvor fin man er før det har gått tid og man ser tilbake, men det er jo fortsatt samme kroppen og det er ikke mye som forandrer seg. Det er sunn mat og trening som er nøkkelen, og når jeg ser hvor utrolig flink jeg var før, for ikke mer enn ett år siden, får jeg bare lyst til å starte med en gang! 
 


Noen bilder er gamle, andre nyere. Kroppen min har forandret seg mye mer enn det man ser på bildene, og jeg har hatt fryktelige perioder på de fleste av dem. På det nederste bildet til venstre var jeg sykelig tynn for min høyde, nærmere 54 kilo, og det er noe jeg ser først nå, tre år etterpå. Jeg kan huske hvor stor jeg følte meg, og hvor lite jeg spiste og hvor mye jeg trente. På bildet stikker ribbeina mine ut under bodyen, og selvom jeg kunne gitt mye for å se slik ut nå, er det rett og slett skremmende å tenke på hvor stor forskjellen er. Det var forresten før jeg begynte å løfte vekter, spise sunt og få litt mer peiling på hva jeg drev med. 

I mai, da jeg var på modellkurs i Milano, ble jeg fortalt at de elsket utseende mitt og ansiktet mitt – men jeg var selvfølgelig for stor. For meg kom ikke det som en stor bombe, jeg hadde bokstavelig talt forberedt meg på å høre dette lenge før jeg i det hele tatt dro dit, men det fikk meg allikvel til å tenke. Jeg hadde trent og gått på diett før jeg dro, så langt det rakk. Jeg var absolutt ikke tynn, men jeg var heller ikke stor, og jeg fikk beskjed om at jeg måtte gå ned ti kilo for å engang få en sjanse. Jeg vet godt hvordan modellbransjen er, og bare for å si det klingende klart – jeg har all respekt for både den og alle de jeg møtte, og jeg er helt klar over at alt er sant. Og for å være ærlig så sa jeg at det ikke var noe problem for meg, og at dette var drømmen min så jeg skulle selvfølgelig fullføre dette. På kort tid. 

Og jeg hadde nok klart det. Ti kilo er ikke så mye, og det er jo i tillegg det jeg ville! Men av en eller annen grunn begynte jeg å spise i stedet for, og jeg gikk opp hver eneste dag. Det var da dette med overspising gikk over alle kanter. Jeg vet ikke om det var fordi jeg var stresset, presset eller deprimert, men det var helt forferdelig. Det var som om kroppen gikk imot meg og drømmen min, og bare ville ødelegge alt. 

Jeg hadde virkelig tro på meg selv, men nå er denne drømmen lenger borte enn noensinne. Vi får se hva som skjer fremover, men det jeg ihvertfall skal starte med, er å prøve å like meg selv bedre, samarbeide med kroppen min og bruke meg selv som motivasjon. Jeg mener at dette er nøkkelen, og jeg kan ikke tenke meg noe mer motiverende enn å se på gamle bilder av meg selv og se at det faktisk er mulig å bli akkurat slik igjen. Det er jo mye bedre enn å se på en eller annen redigert kropp som du aldri kommer til å få, fordi de har egne trenere, kokker og en helt annen kroppsbygdning enn deg.  

…Glem supermodeller og inspobrukere på instagram – bruk deg selv som motivasjon og start med deg selv og din egen kropp. Vi alle er forskjellige, og noen ting er faktisk helt umulig å endre på. Det er noe jeg prøver å fortelle meg selv hver eneste dag!  

24 kommentarer
    1. Du skriver at du hadde det forferdelig på tiden der noen av bildene ble tatt, men likevell higer du etter kroppen og slitet rundt dette? Føler du sier litt i mot deg selv når du skriver at du nesten sultet deg – men likevell er det dit du vil?

    2. Du er akkurat slik som meg. Jeg går opp og ned, spiser mye eller lite. Eller ingenting! Jeg kjenner meg igjen i alt her.. Det er så skremmende å slitsomt å ha det sånn. De dårlige periodene er det veldig vanskelig å være sosial også. Hvordan takler kjæresten din dette? har selv kjæreste og iblant ødelegger det selvtilliten når man får høre at de typisk tynne jentene er drømmejentene… Klem til deg<3

    3. Ta deg en bolle, bokstavelig talt! Man kan ikke gå rundt å tenke på kroppen sin 24t i døgnet, du kommer til å angre så sykt når du blir eldre, tenk om du kunne inspirtert deg selv til å ha det bra som du er, og kasta vekta i søpla! Da hadde du nok inspirert mange andre rundt deg også til å gjøre det samme 🙂 ikke mål livet i vekt, mål det i antall gangen du ler og smiler! Vil forøvrig fortelle at du hele tiden ser tynn ut! Så smil, og spis en fantastisk bolle!

    4. Du så heelt samshing ut på det bilde hvor du strammer den ene armen og holder proteinpulver(?) i den andre, og det til høyre ved siden av!!

    5. Du er ei fin jente, men på mange av disse bildene ser du radmager ut. Do what makes you happy, så blir man som regel det og.

    6. Utrulig motiverende å lese 🙂 Sliter selv med å finne ut at diett er kjekt! Syns det er forferdelig vanskelig å følge den. Noen gode tips? :*

    7. Vakreste Nora❤️ Nå satt du veldig ord på følelsene mine.
      Etter Top Model fikk jeg beskjed om akkurat det samme, og jeg fikk personlig trener og kostholdshjelp. Allikevel endte jeg opp med å spise istedenfor og følte meg veldig nede..
      Spisingen går veldig i perioder og det er utrolig slitsomt.
      Stå på søte deg, og husk at ingenting er viktigere enn at man har det bra med seg selv ❤️

    8. Bra skrevet! Det er akkurat som å høre meg selv. 😀 haha! Jeg på modellkurset til Donna Ioanna her i Oslo hvor jeg fikk høre at jeg hadde noen kilo for mye. Jeg var selv klar over at bransjen var tøff. Var du på modellkurs i Milano med Donna Ioanna? 🙂

    9. Marthine: Takk! Ja, jeg var i Milano hos Donna, og jeg synes hun er kjempeflink 🙂 har kontakt med henne enda, og hun er utorlig dyktig! Jeg vet jo selv at jeg er litt for stor og har en annen kropp! Men man skal aldri gi opp forde:)

    10. Jeg har bestandig syntes at du er vakker. Syns du har en nydelig kropp, men det jeg har vært mest betatt av er den personen du er. Føler på en måte at tekstene dine snakker til meg og det er så fint. Du er så fin!

    11. Er så utrolig synd at man må være radmager for å være modell.. Du er jo helt fantastisk flott som du er! Tror du kunne solgt hva som helst som du er, helt latterlig at vekten skal avgjøre noe som helst.

    12. du er jo virkelig anorektisk på noen av de bildene, spesielt det hvor du har ryggen til, og noen av magebildene. det ser ikke sunt ut. hva med å kontakte en psykoterapeut eller psykolog og snakke med noen om det? det er mulig å finne en balanse i seg selv hvor du ikke er enten anorektisk eller overspiser. det går an å finne en balanse midt i mellom de to og falle til ro med en balansert kropp. du som er så intelligent og reflektert burde jo forstå at modellbransjen kun ødelegger folk, jenters selvbilde, ja, hele verden? det er ikke kropp og utseendet som er det viktigste her i livet, og hvis det er det, burde du oppsøke hjelp. det er ikke noe jeg sier for å være slem, det er noe jeg sier av omtanke og omsorg. livet er så mye mer enn kilo og trening og mat. helt ærlig. jeg har en venninne selv nå som er tvangsinnlagt av anoreksi fordi det har tatt helt overhånd – ikke la deg selv ende der. gjør noen andre grep før det er for sent og finn andre verdier i livet.

    13. legg også merke til hvor forvirret du er – på den ene siden ser du hvor sykt det er – på den andre siden vil spiseforstyrrelsen din tilbake til det sykelige tynne. prøv å finn ut hvem i deg som vil hva. hva vil den ekte nora ha som verdier i sitt liv, og hva vil spiseforstyrrelsen? du fremstår veldig splittet, det er veldig karakteristisk for spiseforstyrrelser. men du kan få det bedre!!! 🙂

    14. Dette er et veldig tvetydig innlegg, og jeg liker ikke det du formidler. Greit, man skal finne inspirasjon i seg selv og gjøre seg selv lykkelig. Men skjønner du ikke hvilke signaler du sender ut når du sier at du vil se ut som du gjorde da du sulter deg? Du sier selv at du har slitt mye med mat og kropp, og da synes jeg dette er ganske hensynsløst av deg. For det du skriver her kan kaste andre inn i den samme sykdommen.

    15. Jeg tror du er inne på noe viktig her med å begynne med å like deg selv og være snill med deg selv! Sliter også med overspising og til tider “sulting” og har som alle dårlige og gode perioder. Syns du er kjempefin nå slik du er i dag. Ansiktet og håret ditt er noe helt unikt og spesielt som ingen andre har! Håper du vet at du er fin på både innsiden og utsiden <3 Klem

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg