forelsket

Hvordan vet man egentlig når man er forelsket? Hva er det som skiller mellom å bli betatt og å være forelsket? Er det sommerfuglene i magen som blir større, eller er det bare to ordtak vi bruker i forskjellige sammenhenger?

Jeg blir kjempelett forelsket. I mange uker kan jeg gå rundt og tenke på kun en person. En person som har gjort noe ekstra fint for meg, eller som har kalt meg søte ting og gjort meg glad og lykkelig. Det er slike mennesker man tror det finnes mange av, men når du først finner en, så merker du at akkurat der og da. da er det kun en som gjelder for deg. Forelskelse og følelser har såret meg mange ganger, jeg kan bli ødelagt i ukesvis og føle at alt står stille. Alt det aldri går over, og at det ikke er noe som virkelig hjelper.

Noen gutter kysser deg. Kanskje for å gjøre eksen sjalu, eller for å vise at han kan få deg. Noen blunker til deg og tror du vil følge etter, og andre gjør deg betatt før de neste dag blir kjæreste med en eller annen jente. Et enkelt kyss kan bety mer enn tusen ord, men hvordan skal man egentlig vite hva det betyr? For meg er et kyss det fineste som finnes, jeg elsker å kysse og jeg blir alltid like betatt av den personen som kysser meg. Men hva om jeg ikke forstår, om jeg tar helt feil og bare blir såret dagen etter?

Jeg har vært forelsket i mange personer gjennom livet mitt, og det er mange av dem som kun har utnyttet det. Jeg har møtt personer jeg har falt pladask for, og som har vært de rette for meg. Men hvem er egentlig den rette, og hvordan skal vi kunne skille mellom de som bare vil deg vondt, og de som faktisk er glad i deg? Jeg fant personen jeg elsket av hele mitt hjerte, som jeg ville gifte meg med og flytte sammen med. Vi var helt like, men samtidig så utrolig forskjellige. Vi var ment for hverandre og han var helt perfekt for meg. Kanskje litt for perfekt? Når jeg tenker på alle de fine stundene vi hadde sammen, og at vi nå ikke gjør noe annet enn å krangle når vi en sjelden gang møtes, får meg til å tenke. Hvordan kan man plukke ut en person i hele verden, og leve sammen med den personen resten av livet? Det er så mange herlige mennesker der ute, og alle er fine på hver sin måte. Hvorfor må det være så vanskelig å finne en person som har samlet sammen alle de positve tingene, og som får meg forelsket.

Så forelsket at jeg aldri vil kunne se etter en eneste annen person jeg heller ville tatt inn i livet mitt i stedet. Er det mulig?

Jeg husker så godt at jeg skrev dette innlegget. Jeg var dum og forelsket. Jeg kan huske hvor mye jeg trodde jeg elsket han. Og hvor mye jeg trodde at han elsket meg. Det siste spørsmålet i teksten stilte jeg meg selv hver eneste kveld, og jeg har funnet ut at svaret er ja. Jeg har funnet han jeg elsker, og han jeg vil leve sammen med resten av livet. De få andre forholdene jeg har hatt har bare vært sludder i forhold til det jeg har og føler nå. Hver eneste kveld legger jeg meg med den samme følelsen, og hver eneste morgen våkner jeg lykkelig. Det er en fantastisk følelse. Å elske er et sterkt ord som fort kan bli utnyttet, men jeg har lært, etter mange år, å bruke det på riktig måte.

Jeg liker ikke å lese om andres kjærlighetsliv, det er egentlig en privatsak. Men jeg kom nettopp over dette innlegget, som jeg skrev den 7.september 2009, bare litt over en måned før jeg virkelig fant kjærligheten. Jeg ville bare fortelle dere at det er mulig. Å bli så forelsket.

alt mulig

Mjaauu…
Søt katte
pus

Den hater meg. Biter meg i føttene og klorer seg oppover leggene mine. Dessuten er jeg allergisk. Etter min mening er alle katter utspekulerte. Pinnedyr er koseligere. Tror jeg skal gå til anskaffelse av en slik en, det hadde vært gøy.

….Nå sitter jeg og smugspiser oreokjeks under dyna……jeg slikker ut all vaniljekremen, og spiser kjeksen til slutt. Jeg har blitt helt hekta etter at jeg laget min egen oreoshake hjemme, nå er jeg helt fortapt. Herregud…før så var dette det verste jeg visste om. MEN, jeg holder ord på at oreokake er ekkelt. Det skal jeg aldri forandre på.

I dag har jeg gjort utrolig mye. Jeg har forresten ikke gjort mye, også…jeg dro ikke på Kanel, noe jeg virkelig angrer på. I stedet dro Ingvild meg med på en dårlig "cafè" hvor de solgte den verste chai latten noensinne. Jeg har lovet meg selv å aldri nevne cafè, mocha eller chai latte på bloggen min mer, men seriøst…..de brukte ikke ordentlig te engang, bare sirup med "chaismak". Fysj. Holder meg til stamsteder jeg, hva med dere?:-)
For det andre tok jeg ikke samfunnsfagsprøven i dag, noe jeg også angrer litt på. Får håpe jeg kan ta den neste uke.

Vi gjorde filmen ferdig i dag, så nå venter jeg bare på resultatet. Det blir veldig bra tror jeg, selvom jeg ikke er den fødte skuespilleren! Ihvertfall ikke foran kamera…uansett, jeg gleder meg til å se, og jeg håper jeg får lagt den ut her også!

Men, til saken..

For to-tre uker siden fortalte jeg at jeg var i et hemmelig møte, og gledet meg til å fortelle dere om dette.. Vel, det angår egentlig ikke dere så mye, men jeg må alikevel nevne det.

Jeg var i møte med Thomas Moen, og gjorde en avtale. Fra og med i dag er han min manager, og han skal hjelpe meg med saker og ting når det kommer til bloggen, penger og avtaler.

Thomas Moen er en veldig hyggelig fyr jeg har hatt masse kontakt med siden jeg ble blogger på iPublish. Han har alltid stilt opp for meg, hjulpet meg med det meste og i det hele tatt vært veldig hyggelig:-) Jeg vet at han kan en god del om dette, og at alt er seriøst. Derfor takket jeg ja til dette gode tilbudet.

Alle kommersielle henvendelser blir nå sendt til Thomas sin mail, [email protected] Det er blir deilig å slippe alle de masete reklamefolkene som alltid skal ha et innlegg av meg, gratis. Fra nå av ønsker jeg ikke å bli utnyttet av kommersielle aktører, og jeg er superglad for at det blir håndtert profesjonellt fra nå av, når vi kommer igang med dette.

Hva synes dere om dette? Jeg vet at det er tjuefem andre bloggere som er med på dette, men det er jo bare gøy 🙂

Natta.