skål for tre

På mandag bestemte to kollegaer og jeg oss for å tilbringe en kveld sammen, siden to av oss har bursdag på samme dag, og hun tredje har bursdag dagen etter. Med andre ord, en liten bursdagsfeiring for oss selv! Det var superhyggelig, noe det alltid er med disse to jentene. Vi har blitt veldig gode venner på kort tid, og jeg har det alltid supergøy med dem. Vi bestilte mat fra Bambus, tok med oss ett par flasker hvitvin og koste oss ute i solen hele kvelden. Litt kaldt var det, men deilig uansett. 

Jeg elsker sånne kvelder! 

Tusen takk for en fantastisk fin kveld, jenter!

tusen, tusen takk

For første gang på veldig lenge føler jeg meg veldig glad innvendig. Det siste året har vært skikkelig tøft for meg, jeg har opplevd alt jeg aldri ville oppleve, jeg har mistet mange i familien og jeg har aldri følt meg så fast i meg selv. At jeg lenge har hatt problemer med meg selv, mat og trening er ingen hemmelighet for noen av oss, og selvom jeg ikke er ett hakk bedre, føler jeg at innstillingen min begynner å endre retning. Ikke at jeg føler meg det plukk fin eller sånn som jeg egentlig vil være, men jeg har på en måte begynt å leve litt med det. Jeg tenker at det aller viktigste er å smile, takle problemer på sin egen måte, og finne noe som gjør en lykkelig. 

De siste månedene har inneholdt mye positive ting som gjør at jeg smiler. Ikke at de på noen måte veier opp for de dumme tingene som skjer, men det er alltid viktig å fokusere på det som gjør deg glad. Det hjelper nok en del på humøret det at det er sol og sommer ute, men også at jeg har en fantastisk jobb jeg trives i, og at jeg har mange gode venner å klamre meg fast i.

Det er en del av dere som kommenterer at jeg “drikker mye”, og jeg kan forstå at det ser slik ut. Jeg har drukket mye og spist mye god mat, men det er vel det som gjør at jeg holder meg selv sammen. Jeg har rett og slett bare kost meg hver eneste dag, og levd akkurat slik jeg vil. Alkohol er absolutt ikke godt for kroppen, men noen ganger er det ekstra vanskelig å motstå, spesielt når man er så mye på arrangementer som det jeg har vært den siste tiden. Ikke at det er en unnskylding, men jeg trenger heller ikke å unnskylde meg til noen. Ingen andre enn meg selv. Jeg vil heller på ingen måte være et forbilde for unge jenter som sier “drikk vin hver dag” eller noe i den duren, men samtidig er jeg gammel nok til å tenke at det er en slik verden vi lever i i dag. 


Jeg vet at denne sommeren kommer til å bli like hard som de andre, kanskje hardere. Å jobbe med seg selv er ikke lett, og det går aldri helt slik man planlegger. Men jeg kommer til å prøve å føle meg fin, gjøre det som gleder meg og være med de som gjør meg godt. Jeg savner vennene mine og familien min, og derfor håper jeg at jeg får mye tid med dem fremover. Man lever kun ett liv såvidt vi vet, og det har jeg tenkt til å leve akkurat slik jeg vil. 

Når jeg først skriver, vil jeg bare takke til alle de utrolige menneskene som har gitt meg komplimenter og ros i det siste. Jeg får så mye gode tilbakemeldinger, både her og på instagram, og dere aner virkelig ikke hvor stor pris jeg setter på det. På Stylistafesten var det også mange jenter som kom bort og fortalte at de elsket bloggen min, og at jeg har inspirert dem i mange år. Jeg er kanskje ikke på topp fem lenger, eller med i de kuleste bloggmiljøene, men jeg er fortsatt den samme jenta som skrev til dere for åtte år siden, og jeg kommer aldri til å forandre det. Tusen, tusen takk! Dere er de beste og hovedgrunnen til at jeg orker dette livet. Tenk på det.

stolt

Det er mange av dere som har spurt mye om jobben min etter at jeg begynte å jobbe på Kanel Bakeri i Sandvika i sommer. Jeg har jo fortalt dere mange ganger om hvorfor jeg trengte en liten pause fra kokkeyrket, og at Kanel har vært favorittstedet mitt siden det åpnet i 2009. Jeg synes det er fantastisk å få lov til å jobbe med kunder, mat og kaffe samtidig, for dette er tre ting som interresserer meg. Vel, jeg er kanskje ikke den mest sosiale og utadvendte personen, men jeg synes det er godt å få lov til å ha kontakt med mennesker hele dagen. Før viste jeg kjærlighet og følelser gjennom maten jeg ga til kundene, men jeg har jo aldri servert eller snakket med dem, så det er helt annerledes.

Ja, det finnes alltid disse kundene man bare vil dytte ut døren og skrike til, som får deg til å gråte og som kan klage på de rareste ting. Tro meg, det er mange fler enn du tror av dem der ute. Allikevel er det en veldig motiverende tanke når du først ser hvor mange det finnes av de snille og hyggelige, som lyser opp morgenen med koselige ord, og som sprer glede. Jeg elsker sånne mennesker, og derfor vil jeg aldri la meg selv bli tråkket på av disse få, negative menneskene.

På Kanel er det veldig mange forskjellige mennesker, og det er akkurat derfor jeg trives. Det går ikke èn dag uten at det skjer noe merkelig eller morsomt, og vi gjør ikke noe annet enn å kose oss på jobb. Jeg jobber med fantastiske jenter som jeg har blitt kjempegod venn med, og det viktigste er jo å trives med dem man jobber med. Å kunne være seg selv.

Er det noe jeg har fått av kokkeyrket, er det å gi alt jeg har, uansett hva slags dag jeg har. Man skal aldri la humøret påvirke jobben, man må heller finne ting som gleder deg på jobb, og bruke det som motivasjon og styrke til å komme seg gjennom dagen. Jeg gir alt jeg har til jobben jeg har nå, jeg tjener lite i forhold til at jeg er utdannet kokk, men jeg får en stor glede av å kunne glede andre mennesker med det jeg gjør i løpet av en dag, og det er den ene grunnen til at jeg vil være der. Jeg går hjem med et smil om munnen hver eneste dag, og det er en fantastisk følelse. Selvfølgelig, alle har dårligere dager, men som sagt – tenk positivt.

Grunnen til at jeg tar opp dette akkurat i dag, er rett og slett fordi jeg er så utrolig stolt. I dag kom Kanel Bakeri på andreplass på en liste over 72 spisesteder i Sandvika, det var bare Thon Hotell som slo oss. Hvor bra er ikke det? Jeg er så utrolig stolt av å få lov til å være en del av et slikt sted, hvor mennesker kan komme og kose seg, spise en enkel, men god salat eller baguette, og få servert god kaffe. Vi er ikke best, og til å være en kokk er ikke maten perfekt for min del, men kundene liker det, og det er det viktigste på en cafè. Å ta en del i jobben man har, uansett om du jobber der hver lørdag eller hver eneste dag, er så viktig, for å gjøre stedet til et enda bedre sted. 

….Så, jeg håper at dere tar turen innom oss om dere får lyst eller mulighet!  

Også til en liten anbefaling! Jeg elsker muslibollen vi selger på Kanel, den er faktisk helt herlig, og metter mye. Den er fylt med rosiner, aprikoser, epler, valnøtter og hasselnøtter, og har sesamfrø på utsiden. Med andre ord, det er et sunnere alternativ til det søte vi selger, og du kan også få kjøpt brunost ved siden av. Jeg er egentlig ikke så glad i å reklamere om ting jeg selger på bloggen, men jeg har falt helt for denne, og vil derfor tipse dere om det neste gang dere kommer innom! 

Nå skal jeg krype under dynen og sove. God natt, dere! 

bruk deg selv som inspirasjon

Noen sier man burde lese blogger, se filmer eller skaffe seg en treningsvenn, men for meg er det viktig å hente ispirasjon og motivasjon et annet sted. Nemlig hos meg selv. Er det noe jeg er flink til, er det å sammenlikne meg med andre jenter, og fortelle meg selv at jeg ikke er bra nok eller at jeg aldri kommer til å bli det. Det er nok en av grunnene til at jeg nesten aldri klarer å oppnå det jeg vil. Kroppen min og jeg er ikke på lag, vi er to helt forskjellige “personer” som er uenige. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen – hvis jeg ikke trener hardt og sulter meg, overspiser jeg og ligger hjemme. Jeg vil på ingen måte si at jeg har et sunt og normalt forhold til mat, og jeg kommer nok mest sannsynlig aldri til å få det heller. 

For noen dager siden satt jeg på mobilen og så gjennom bildene mine. Er det en ting jeg legger stor merke til, så er det hvor mye jeg forandrer meg på kort tid. Hvor stor jojo-slanker jeg faktisk er. Det går fra å være relativt tynn med synlige ben overalt, til å være sånn som jeg er nå – ganske mye større, og ikke noe markert. En annen måte å si det på, slik jeg ikke vil være. En ting er ihvertfall sikkert – man blir veldig inspirert av seg selv på denne måten. Når man er ufornøyd med seg selv og ser hvor utrolig bra man faktisk så ut før, får man enda mer lyst til å være flink. Greit nok, man ser vel egentlig aldri hvor fin man er før det har gått tid og man ser tilbake, men det er jo fortsatt samme kroppen og det er ikke mye som forandrer seg. Det er sunn mat og trening som er nøkkelen, og når jeg ser hvor utrolig flink jeg var før, for ikke mer enn ett år siden, får jeg bare lyst til å starte med en gang! 
 


Noen bilder er gamle, andre nyere. Kroppen min har forandret seg mye mer enn det man ser på bildene, og jeg har hatt fryktelige perioder på de fleste av dem. På det nederste bildet til venstre var jeg sykelig tynn for min høyde, nærmere 54 kilo, og det er noe jeg ser først nå, tre år etterpå. Jeg kan huske hvor stor jeg følte meg, og hvor lite jeg spiste og hvor mye jeg trente. På bildet stikker ribbeina mine ut under bodyen, og selvom jeg kunne gitt mye for å se slik ut nå, er det rett og slett skremmende å tenke på hvor stor forskjellen er. Det var forresten før jeg begynte å løfte vekter, spise sunt og få litt mer peiling på hva jeg drev med. 

I mai, da jeg var på modellkurs i Milano, ble jeg fortalt at de elsket utseende mitt og ansiktet mitt – men jeg var selvfølgelig for stor. For meg kom ikke det som en stor bombe, jeg hadde bokstavelig talt forberedt meg på å høre dette lenge før jeg i det hele tatt dro dit, men det fikk meg allikvel til å tenke. Jeg hadde trent og gått på diett før jeg dro, så langt det rakk. Jeg var absolutt ikke tynn, men jeg var heller ikke stor, og jeg fikk beskjed om at jeg måtte gå ned ti kilo for å engang få en sjanse. Jeg vet godt hvordan modellbransjen er, og bare for å si det klingende klart – jeg har all respekt for både den og alle de jeg møtte, og jeg er helt klar over at alt er sant. Og for å være ærlig så sa jeg at det ikke var noe problem for meg, og at dette var drømmen min så jeg skulle selvfølgelig fullføre dette. På kort tid. 

Og jeg hadde nok klart det. Ti kilo er ikke så mye, og det er jo i tillegg det jeg ville! Men av en eller annen grunn begynte jeg å spise i stedet for, og jeg gikk opp hver eneste dag. Det var da dette med overspising gikk over alle kanter. Jeg vet ikke om det var fordi jeg var stresset, presset eller deprimert, men det var helt forferdelig. Det var som om kroppen gikk imot meg og drømmen min, og bare ville ødelegge alt. 

Jeg hadde virkelig tro på meg selv, men nå er denne drømmen lenger borte enn noensinne. Vi får se hva som skjer fremover, men det jeg ihvertfall skal starte med, er å prøve å like meg selv bedre, samarbeide med kroppen min og bruke meg selv som motivasjon. Jeg mener at dette er nøkkelen, og jeg kan ikke tenke meg noe mer motiverende enn å se på gamle bilder av meg selv og se at det faktisk er mulig å bli akkurat slik igjen. Det er jo mye bedre enn å se på en eller annen redigert kropp som du aldri kommer til å få, fordi de har egne trenere, kokker og en helt annen kroppsbygdning enn deg.  

…Glem supermodeller og inspobrukere på instagram – bruk deg selv som motivasjon og start med deg selv og din egen kropp. Vi alle er forskjellige, og noen ting er faktisk helt umulig å endre på. Det er noe jeg prøver å fortelle meg selv hver eneste dag!  

cha cha cha

Det er lørdag, klokken har passert tolv og jeg er snart klar for å legge meg. Etter en lang og slitsom uke og kveld i går, bestemte jeg meg for å være hjemme i kveld. Jeg hadde kommet så godt i gang med trening og mat, og det er utrolig hva to-tre dager med alkohol og drittmat kan gjøre! Så i dag har jeg spist sunt og godt, og ladet opp til trening og en bedre uke. 

Marius er på julebord i kveld, så jeg er helt alene. Noe jeg setter stor, stor pris på! Jeg startet på jobb åtte i dag tidlig, etter bare noen få timer på øyet. Så da jeg kom hjem tok jeg med meg dynen i sofaen, fant noen koselige filmer og spiste en deilig, hjemmelaget middag. Jeg fikk så lyst på noe sterkt, så det ble tika massala med litt ris. Nam! Den siste filmen jeg så het “dance with me” og handler om to mennesker som forelsker seg og danser sammen. Den er i tillegg fra 1998, så den var ordentlig romantisk og gammeldags. Jeg elsker sånne filmer! Dere må bare se den, veldig fin. I tillegg spiller Vanessa Williams i den, og hun er en av de peneste jeg vet om, tillegg til en fantastisk skuespiller og danser. Wow! 

Etter å ha hørt på latinamusikk og sett mennesker danse i nesten to timer, fikk jeg selv lyst til å danse. Derfor har jeg stått i stuen i snart en time og danset en eller annen form av en latinsk dans, med mye bevegelse og energi! Jeg elsker å danse, jeg elsker musikk og alt som har med dans å gjøre, så jeg har kost meg skikkelig. Jeg har fått brannsår under føttene, men det gjør ingenting. Dans gleder så utrolig mye, og er en stor del av livet mitt.

…Jeg håper dere har hatt en fin kveld! God natt 🙂

kjære pappa

Jeg har verdens beste pappa, og jeg ønsker han alt godt i dag som det er farsdag. Vi bor langt unna hverandre og jeg ser han altfor 
sjeldent, men det forandrer ingenting når vi først er sammen. Pappa har gitt meg mye lykke og kjærlighet gjennom hele livet, og jeg
har alltid sett på han som en av mine beste venner. Han er en av de snilleste jeg vet om, og jeg kan nesten ikke komme på èn eneste
negativ ting om han.  

I tillegg til at han hjelper og stiller opp for både storesøsteren min og meg når vi trenger det, hjelper han mamma hele tiden, og de er
fortsatt bestevenner til tross for at de ble skilt da jeg var veldig liten.

Kjære pappa. Jeg er så takknemlig og glad for at du er min far, og for alt du har lært meg og fortalt meg. Vi alle setter utrolig stor pris på deg,
og jeg savner deg hver eneste dag. Jeg gleder meg masse til juleferien når jeg kommer til deg, da kan vi gå i skogen og hugge vårt eget jultre,
pynte det med gammel pynt jeg lagde på barneskolen som du har tatt vare på, og bare ha det fint. Husk at du er den aller beste, og at jeg er
kjempestolt av deg. Glad i deg!  

bare følelser

Det er veldig lenge siden jeg har lagt ut noen sangvideoer nå, og jeg vet ikke hvorfor. Er det noe jeg elsker å gjøre så er det å synge,
og det gjør også hverdagen min mye enklere. Musikk og sang er en veldig stor del av meg og livet mitt, på mange måter, og derfor
også en måte å uttrykke følelser på.

Jeg har blitt helt hektet på denne sangen fra Ella Henderson. Hun er superflink og har en herlig stemme som jeg  bare kunne drømt om,
men jeg ville allikevel ta den opp. Jeg fant dessverre ikke en karaokeversjon av den så den ble litt kjedelig, men jeg synger ihvertfall med
følelser og så godt jeg kan! En fantastisk sang. 

Liker dere å synge?

alene i verden

Alenetid. Det er alt jeg trenger noen ganger. De gangene jeg kun vil tenke, se på fine ting og ikke bekymre meg om noe som helst. 
Disse dagene kommer av og til, når jeg enten er lei, sliten eller glad. 

De dagene hvor jeg bare tar en sykkel og sykler ned til havet. Når jeg setter skoene ved sykkelen, løper bortover stranden barbent, og ikke er det 
minste redd for å få sand i håret eller mellom tærne. Bølgene slår hardt mot steinene nede ved vannkanten, og visker sakte ut fotsporene etter meg.

Når jeg kan sette meg ned akkurat hvor jeg vil, og se utover havet. Så lenge jeg vil. 
Jeg sitter helt alene. Tenker. Føler. Det blåser og er kaldt, men jeg bryr meg ikke. 

Det er de dagene som gjør meg lykkelig, og som hjelper meg til å tenke fremover.