mitt sanne jeg

Mine kjære lesere. Jeg får daglig spørsmål og kommentarer fra dere angående kroppen min, vekten og alt jeg skriver om at jeg vil ned. 
Jeg kan forstå at det er litt frustrerende for dere, at jeg klager, syter og hele tiden skriver om mål, hvordan jeg ønsker å være og hvor mye jeg
misliker meg selv akkurat nå. De av dere som har fulgt meg fra begynnelsen av bloggtiden vet kanskje at jeg hele tiden har hatt et veldig anstrengt
og vanskelig forhold til mat, til tross for at jeg er kokk. Vekten min går opp og ned som en jojo, og hvis jeg ikke går på en streng diett hvor jeg
nærmest sulter meg selv og trener hver dag, så overspiser jeg.

Jeg har ikke noe svar på hvorfor jeg er sånn, men jeg har en anelse. Allikevel er dette noe jeg ikke ønsker å dele på bloggen, egentlig så har jeg
aldri delt det med noen i det hele tatt, og det er også veldig få av de nærmeste som vet at jeg har dette problemet. Vennene mine og familien min
har aldri fått høre det, og jeg tror heller ikke at de har hatt mistanken. For jeg har aldri vært farlig tynn, i hvertfall ikke i mine øyne, og nå som jeg er
litt større enn jeg vanligvis har vært, så synes de det bare er sunt og tenker ikke noe mer over det. Det er ihvertfall det jeg tror, i og med at ikke en
eneste av dem noensinne har spurt meg om hvordan jeg har det eller om jeg har et spiseproblem.

Kjæresten min har det kanskje litt verre, for det er han som må høre på klagingen min, holde rundt meg når jeg gråter og prøve å overbevise meg
om at jeg egentlig er veldig flink og har mye kunnskap rundt sunn mat og trening. Og det er jo sant, for det har jeg jo faktisk.
På den andre siden er han også ganske lik meg, bare mye mer målrettet, fordi han oppnår alt han vil og er kjempeflink til å spise og til å trene.
Han er også en person som spiser veldig mye når han ikke går på noen diett, og bare for å si det klart – det finnes ingen mellomting for oss to.
Det er et veldig stort problem egentlig, og det eneste jeg drømmer om er å ha en slank og fin kropp som er sunn både inn-og utvendig.
Noe jeg aldri i hele mitt liv har hatt.

Jeg har overspist så lenge jeg kan huske, og selvom jeg aldri har vært overvektig eller spesielt stor, har jeg alltid følt meg sånn.
Gjennom hele livet mitt har kroppen min vært imot meg, og jeg har faktisk, for å være helt ærlig, aldri hatt ett sekund i livet hvor jeg har sett 
på kroppen min og tenkt “wow”. Ihvertfall ikke på den positive måten.

Mange av dere spør meg om hvorfor jeg ikke bare kan ha et normalt og sunt forhold til mat. Svaret vet jeg ikke. Jeg vet ikke engang hva et normalt
forhold til mat betyr, for jeg har aldri hatt et. Jeg vil ikke være en klagete blogger som gir inntrykk for dårlig selvtillit, og selvfølgelig setter jeg utrolig 
stor pris på alle de fine og hyggelige kommentarene dere gir meg. Dere gir meg den bittelille gnisten av selvtillit jeg faktisk trenger for å i det hele 
tatt våge å legge ut et bilde av meg selv. 

Grunnen til at jeg i det hele tatt vil skrive dette innlegget, er fordi jeg nettopp fikk en kommentar hvor en jente spør meg om 
hvorfor jeg skal gå ned i vekt, og hun forteller meg også at jeg er fin og at ingen av mine lesere bryr seg om hva jeg veier. 

Og poenget mitt er, rett og slett, at dette er løgn. Jeg får daglig høre at jeg har gått mye opp i vekt, at jeg er svak og at jeg må skjerpe meg. Dere skjønner, 
det er ikke alle kommentarer jeg vil poste, og det betyr at dere kun ser det som sklir gjennom meg.
Med andre ord, dere har ikke den fjerneste anelse om hva folk skriver. For ett år tilbake, da jeg begynte å legge ut en del
oppskrifter og jobbet som kokk, noe jeg faktisk elsket og noe som også er en veldig stor del av meg, fikk jeg en fryktelig uhyggelig kommentar.
Jeg vet enda ikke hvem som skrev den, og jeg har en mistanke om at denne personen er en jeg kjenner eller har kjent, men uansett hvem det er, beviser det
bare hvor slemme folk har blitt bak tastaturet og hvor mye press det er på kropp og utseende. Jeg har postet den før, og jeg skal nå poste den igjen,
bare for å vise dere et eksempel på hva jeg, og sikkert veldig mange andre bloggere får høre daglig. Dette er sannheten, og det er veldig trist. 

“Tror du må velge matblogg eller moteblogg. Om du fortsetter å spise sånn der, selv om det er sunt, kommer du til å legge deg ut enda mer.
Du ser det kanskje ikke nå, men jeg har ikke vært her på bloggen på ovetett år og jeg ser at du har blitt bred. Du har ikke synlige ben lenger,
det vil si hofteben, krageben og håndledd. Pluss at lårene dine går sammen på midten når du står med beina lukket, det er derfor du bøyer deg litt på bilder.
Du er fin, du har høyden til en modell. Kanskje du ikke har ansiktet, enda, men ikke ødelegg kroppen din ved å gå opp mer i vekt Du var så fin før.
Hvis du er 178 cm burde du veie 53 eller 54 kg og ikke et gram over. Hvordan skal en gutt kunne løfte deg uten å få samme ryggproblemer som du har,
hvis du veer like mye som en gjennomsnitlig gutt på 17 år? Hvis du hadde hatt litt mer rumpe og pupper hadde de ekstra kiloene du har nå sett bra ut,
sånn som søsteren din, hun er jo lekker. Men du har bare små pupper, og er relativt flat over hoftene og rumpa, så du kommer ikke til å legge på deg
på de stedene. Du vil tilslutt få en kropp som en 40 år gammel mann med halvveis hengepupper, hengete mage, dvaske overarmer (det har du fått allerede, de er
dritstore nå!). Det hjelper ikke at du har litt trent mage på oversiden av magen, når alt fra de to første musklene er slapt og overflødig.  

Man ser det godt på bildene dine for å si det sånn. Og du kan ikke gå med bh mer, de fettklumpene mellom bhstroppene og overarmene dine ser ut som pungen til en
fem måneder gammel guttebaby, det er ikke pent, og når du har sånn “tynnfeit” hvis jeg kan kalle det det, kropp, så må du lære deg og kle deg etter kroppen din.
Du er dessverre ikke tynn lenger, du er dvask, men det er ikke for sent. Husk hvor mye selvkontroll du hadde før. Hva gjør du den dagen dette tar overhånd, og du plutselig
veier over åtti kilo? Jada, du har kjæreste, men han vet at du kan være modellskinny og se superbra ut. Nå har du bare tapt. Det er synd, for vi to har veldig lik kropp, og jeg
liker og klarer å holde min ved like ved å kontrollere det jeg spiser, ikke ved å overtrene og gjøre det jeg vet du gjorde i mange år. Vi er ikke så ulike, men vi er på vei til å bli det, ikke la det skje. Du er så fin når du ikke har overflødig fett flytende rundt på uflatterende måter. Husk at du skal kunne stå med beina samlet, og verken legger, ankler,
knær eller lår skal treffe hverandre. Du skal ha et jevnt mellomrom som går fra anklene og helt opp til skrittet. Husk at det mellom beina også kan bli rammet av at du leggerpå deg. Du vil vel ikke ha en cellulitvagina? I think not.

Stay skinny, please. Da kan jeg fortsette å lese bloggen din. Men hvis du skal drive å ha matblogg og legge på deg “bare fordi du har det bra” så er det bortkastet å blogge.
Savner tiden da du ble banket opp og skrev spennende ting og jeg kunne se at du hadde gått ned i vekt siden sist jeg leste bloggen din.
Jeg så deg live en gang da du var brun og tynn og fin. Du hadde vært med kjæresten din på solarium i Ski. Jeg har en teori om at du gjorde han homo, men det er en
annen sak. Du hadde jo ikke akkurat så store pupper da, heller!” 

….Noen av dere vil nok si at dette er motivasjon til å trene og spise bedre, andre vil si at dette bare er tull og at jeg ikke skal høre på det eller ta meg nær av det på 
noen som helst måte. Men sannheten er at jeg faktisk ble kjempelei meg. For problemet er jo at jeg så og si er enig. Ikke i alt selvfølgelig, men i noe.
Det er jo tross alt slik jeg føler meg La meg også minne dere om at dette var noe jeg fikk her på bloggen for godt over ett år siden, og det var også den perioden hvor 
jeg var ganske tynn. I ettertid har jeg ikke tenkt noe mer på dette, det er jo ikke noe hemmelighet at denne personen kun er ute etter å spre kvalme og gi meg dårlig
selvtillit, men det skremmer meg uansett at det er sånn mennesker har blitt. Uansett hvor stygg eller overvektig en person hadde vært, kunne det aldri falt meg inn å skrive noe
så slemt til den personen. I tillegg hadde jeg aldri orket å bruke så mye tid på å skrive det, heller.  

Jeg vet at de fleste av dere kun vil mitt beste, og som sagt – jeg setter stor, stor pris på det. Men prøv å forstå hvor mye press det faktisk er på utseende,
ikke bare i bloggverden, men overalt. Dette er faktisk noe jeg sliter ganske mye med, men jeg ønsker verken å snakke med noen om det eller
begrunne det noe mer på bloggen. Selv om det kanskje er nettopp det jeg trenger for å bli bedre. Det eneste jeg ønsker er å bli forstått.  
Bildene over er selvfølgelig gamle, bare for å understreke det. Og da jeg la de ut så fikk jeg kommentaren “wannabe anorexia”.

Så hva mener dere om dette og denne kommentaren? Er det virkelig rart at vi har et skrudd syn på vekt og hva skjønnhet egentlig er? 

20 ting du ikke visste om meg…..

*jeg tror selv at jeg har adhd og kan bli veldig hyper og slitsom noen ganger
*det beste jeg vet om å spise er kald lasagne
*jeg er utrolig paranoid og fantastifull
*jeg har en utrolig stor kjærlighet for dyr og planter, mye mer enn det jeg har for andre mennesker
*jeg hater å bruke klær, og går alltid naken eller i undertøy hjemme
*jeg elsker regn og kan være ute i regn i timesvis
*jeg hater å dusje og må ofte tvinge meg selv til å gjøre det 
*jeg begynner å kaldsvette og få frysninger når jeg klipper negler eller når jeg hører andre gjøre det 
*jeg er altfor glad i å være alene, og trives mye bedre i mitt eget selskap enn andres. og jeg er veldig redd
for at jeg kommer til å bo alene resten av livet 
*jeg synes døden er spennende 

*jeg vil ha meg selv som liten, som barn
*jeg liker bedre å være med gutter enn med jenter
*det ekleste jeg vet om er majones, eggeplomme og krypdyr 
*jeg synger i en disneyfilm 
*jeg har plukket opp en død grevling i veikanten og tatt den med hjem, kost med den 
og hatt den på fanget mens jeg lekte 
*jeg er glad i å gråte 
*jeg klarer ikke å snakke om følelser og forttiden min, derfor begynte jeg å blogge 
*jeg elsker å se på bilder fra barndommen min og drømme meg bort 
*jeg samler på badetøy og har over hundre forskjellige deler
*jeg blir veldig fort såret

allerede tyveto år gammel

Hei dere, og god mandag! Vet dere hva? I går hadde jeg bursdag, og fylte hele 22 år! Jeg kan nesten ikke tro hvor fort tiden går, og jeg 
blir helt skremt av hvor gammel jeg plutselig har blitt.

Jeg hadde selvfølgelig selskap her hjemme på lørdagen, men siden jeg ikke har så stor plass, ble det kun de nærmeste jentene.
Egentlig ville jeg hatt et kjempestort selskap i et stort hus med alt av mat og drikke og en stor hage, men det er vel fortsatt 
noen år til enda?.haha.

Uansett, jeg er veldig fornøyd med kvelden. Jeg laget masse tapas mat, alt fra nybakt loff til små kjøttboller og lakserull. Og jeg tror
alt falt i smak. Jeg storkoste meg med de beste jentene, og fikk masse fint! Etter mange vinflasker og mye snakking, tok vi turen ut på byen.
Der møtte vi Marius og guttene hans, og sammen danset vi og hadde det kjempegøy. Det var åpent tak og selvom det pøsregnet, stod vi ute 
og danset. Jeg elsker det!

Da klokken slo tolv sang alle bursdagsang for meg, og jeg fikk masse drinker og vin! Jeg er så utrolig heldig som har så søte og snille venner.
Til slutt dro Marius og jeg hjem igjen og sov.  




Jeg hadde også bakt cupcakes og favorittkaken min, bountykake. Den er helt nydelig! Oppskriften kan du finne her. 

På søndag morgen ble jeg vekket av Marius, som hadde kjøpt kake, røde roser, laget kort, tent lys og som sang for meg. Det er så utrolig søtt gjort, 
og virkelig romantisk. Jeg elsker han så mye, og setter så utrolig stor pris på alt han gjør for meg hele tiden!

Vi la oss i sengen sammen, spiste ost, kjeks og kake og drakk Dom Perignon som er en helt nydelig champagne mens vi så på film og koste oss.  

Senere på kvelden dro Marius og jeg til Delikatessen på Aker Brygge hvor vi spiste en lett middag bestående av masse forskjellige småretter, 
og masse god vin.
Etterpå tok vi en liten spasertur på Tjuvholmen, og endte kvelden med en god drink på Hanami, som er et av mine favorittsteder!

Jeg har aldri hatt en så perfekt bursdag noen sinne tror jeg, og jeg vil bare takke alle som gjorde den så bra! Og tusen takk til alle som har gratulert meg også,
det setter jeg fryktelig stor pris på! I tillegg hadde mamma også bursdag på samme dag som meg, og jeg vil bare ønske deg gratulerer her også, mamma. Du er den beste
i hele verden, og jeg så utrolig heldig som har deg i livet mitt. Du er ikke bare støttende og hjelpsom uansett hva, men du er også den snilleste, morsomste og mest 
omtenksomme jeg noen gang har møtt. Du fortjener alt godt, og jeg gleder meg til å være med deg neste uke!

nora alba

Forresten, jeg har funnet ut at jeg har fått over 1000 nye lesere i løpet av den siste tiden, og det er jo kjempehyggelig! Jeg tenkte at dere ville vite en del om meg, dere har også spurt om jeg kunne skrive litt fakta om meg og mitt.

Mitt navn er Nora, jeg er sytten år og har bursdag 06.07.92. Jeg bor i Sandvika som ligger i Bærum/Akershus, og trives godt med venner, selvom jeg er passe lei av hele stedet. Faren min bor i Porsgrunn, hvor jeg også har bodd i mange år. Jeg er veldig sosial, jeg elsker å oppleve nye ting og ha det gøy med både venner, og kjæresten min som heter Carl Michael.

Når det gjelder bloggen så har jeg holdt på i litt over ett år, og har ligget på 1.plass på ipublish en ganske lang stund. Jeg startet bloggen fordi jeg ville få frem følelser, bilder og meninger gjennom den, og det har gått veldig bra så langt. Jeg var mer opptatt av lesere og statistikk før, nå blogger jeg bare fordi jeg er avhengig og elsker det, rett og slett.

Det er også en STOR del av dere som spør om jeg tjener penger på bloggen min, og svaret er NEI. Jeg har gjort det, men jeg byttet til blogg.no, og her har jeg ikke orket å tenke på reklame og penger. Men jeg har fått et tilbud, og det holder jeg på med, så det kan jo hende at det blir litt etterhvert…Men bare så det er klart, så blogger jeg verken for toppliste eller penger.

Er det noe mer du lurer på? Spør i kommentarfeltet eller send mail til [email protected] 🙂